Det Norske Akademis Ordbok

evne

Likt stavede oppslagsord
evne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLevnet, evnet
preteritum
evnet
perfektum partisipp
evnet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`vnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt efna 'sette i verk, utføre, fullføre'; jf. evne (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
litterært
 være i stand til
; kunne
; makte
; ha krefter og overskudd til
EKSEMPLER
  • han evnet ikke å ta standpunkt, å gjøre motstand
  • så godt vi evner
SITATER
  • hvad du evner, kast af i det nærmeste krav
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 405)
  • ingen evned at forstå Dem
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 57 1873)
  • Abraham Løvdahl skulde vise, hvad han evnede
     (Alexander L. Kielland Fortuna 279 1884)
  • hun evnet ikke negte ham noget
     (Sigrid Undset Kransen 181 1920)
  • jeg kjente hvordan hun evnet å vekke noe i meg
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • det ble stadig reist spørsmål i barnevernet om Louise evnet å ta seg av et barn
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)