tæring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæ:`riŋ]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
2.1
sted, parti (av noe, særlig av metallflate) som er tæret
bort eller (sterkt) angrepet av rust eller annen oppløsning
1
det å tære(s)
| jf. fortæring
UTTRYKK
sette tæring etter næring
avpasse sitt forbruk etter sine inntekter
; ikke leve dyrere enn inntektene tillater
-
en må sette tæring etter næring og mule sekken før den er tom(Fædrelandsvennen 26.01.1980/18)| jf. mule (verb)
-
det som berget oss gjennom disse trengselsårene mot slutten av åtti-tallet, var først og fremst familiens gamle kredittverdighet og vårt skotske anlegg for å sette tæring etter næring
1.2
foreldet
erverv
; utkomme
2
det å tære(s) bort, oppløses,
forsvinne ved forvitring, smeltning, rusting e.l.
SITATER
-
tankskibers levetid forkortes ved «tæring» på grunn av nye oljeblandinger(Aftenposten 1930/602/7/1–2)
-
edelmetaller – metaller som er lite utsatt for tæring(Morgenbladet 1953/75 b/4/5)
-
tobakk … er noe mindre utsatt for tidens tæring enn hva som for eksempel er tilfelle med melk og bananer
2.1
sted, parti (av noe, særlig av metallflate) som er tæret
bort eller (sterkt) angrepet av rust eller annen oppløsning
3
det å tære(s)
UTTRYKK
ta seg tæring av
la tære på sinnet
; ta seg nær av
-
du gaar da ikke og tar dig tæring af sligt
-
jf.det tar jeg mig ingen tæring av
4
i eldre dagligtale
tuberkulose, især lungetuberkulose
SITATER
-
overført[NN skriver] om Dahls Idun, et blad der har tæring
-
han har tæring i rygmarven
-
her hules slægtens bryst af tæring
-
en snigende tæring
-
datteren var gått bort i tæring(Toril Brekke Bergskatt 260 2004)
-
ryktet fortalte at hun hadde fått tæring og ikke sto til å redde(Ivo de Figueiredo Stormen I 259 2023)