Det Norske Akademis Ordbok

tæring

tæring 
substantiv
UTTALE[tæ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tære(s)
 | jf. fortæring
UTTRYKK
sette tæring etter næring
avpasse sitt forbruk etter sine inntekter
; ikke leve dyrere enn inntektene tillater
  • en må sette tæring etter næring og mule sekken før den er tom
     (Fædrelandsvennen 26.01.1980/18)
     | jf. mule (verb)
  • det som berget oss gjennom disse trengselsårene mot slutten av åtti-tallet, var først og fremst familiens gamle kredittverdighet og vårt skotske anlegg for å sette tæring etter næring
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
1.1 
foreldet
 (daglig) føde, mat og drikke til livets opphold
; fortæring
EKSEMPEL
  • kost og tæring
1.2 
foreldet
 erverv
; utkomme
2 
det å tære(s) bort, oppløses, forsvinne ved forvitring, smeltning, rusting e.l.
SITATER
  • tankskibers levetid forkortes ved «tæring» på grunn av nye oljeblandinger
     (Aftenposten 1930/602/7/1–2)
  • edelmetaller – metaller som er lite utsatt for tæring
     (Morgenbladet 1953/75 b/4/5)
  • tobakk … er noe mindre utsatt for tidens tæring enn hva som for eksempel er tilfelle med melk og bananer
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 71 1999)
2.1 
sted, parti (av noe, særlig av metallflate) som er tæret bort eller (sterkt) angrepet av rust eller annen oppløsning
3 
det å tære(s)
UTTRYKK
ta seg tæring av
la tære på sinnet
; ta seg nær av
  • du gaar da ikke og tar dig tæring af sligt
     (Arne Garborg Trætte Mænd 3 1891)
  • jf.
     
    det tar jeg mig ingen tæring av
     (Magnhild Haalke Dagblinket 24 1937)
4 
i eldre dagligtale
 tuberkulose, især lungetuberkulose
SITATER