Det Norske Akademis Ordbok

verdslige

74 treff

  • turebror

    substantiv svirebror ...
  • kalif

    substantiv betegnelse for muslimers åndelige og verdslige leder ...
  • verdslig

    adjektiv som hører til, gjelder, har sammenheng med forhold i verden, i menneskenes samfunn, i menneskelivet, som hører til, er knyttet til jordlivet, den materielle tilvæ...
  • temporalier

    substantiv verdslige inntekter, materiell eiendom som hører til et kirkelig embete ...
  • pavemakt

    substantiv en paves geistlige og verdslige makt jf. keisermakt og kongemakt ...
  • lenshøyhet

    substantiv en lensherres overhøyhet, herredømme over et len ...
  • samtalestue

    substantiv talestue (i kloster, bispegård e.l.) ...
  • maktambisjon

    substantiv mål, plan om (politisk) makt jf. ambisjoner ...
  • selvstevnt

    adjektiv som stevner seg selv (uten særskilt innkalling) til ting ...
  • festklær

    substantiv klær til fest, høytidelig anledning ...
  • poeteri

    substantiv versemakerkunst ...
  • gøding

    substantiv stormann ...
  • uverdslig

    adjektiv hevet over, fjern fra verdslige, materialistiske, egoistiske tanker og interesser ...
  • sanseliggjøre

    verb gjøre sanselig ...
  • jødehat

    substantiv hat mot jøder jf. antisemittisme ...
  • kreml

    substantiv indre, sentral borg i russisk middelalderby ...
  • menneskeånd

    substantiv menneskelig ånd eller sjel ...
  • geskjeftighet

    substantiv det å være geskjeftig ...
  • gudsstat

    substantiv Guds rike tenkt som en åndelig stat til forskjell fra den verdslige staten på jorden jf. augustinisme ...
  • jordvendt

    adjektiv som er vendt, bøyd mot jorden, som (bare) er opptatt av det jordiske, det verdslige ...
  • stiftamtmann

    substantiv amtmann som er høyeste verdslige embetsmann i et stift (inntil slutten av 1700-tallet overordnet de andre amtmenn i stiftet og magistratene i stiftets byer), og som sammen med ...
  • verdensbarn

    substantiv person som interesserer seg for og nyter verdslige goder og gleder, uten bekymring om gudsliv og salighet ...
  • kirkefyrste

    substantiv høy geistlig med fyrstelige rettigheter jf. fyrste ...
  • allo

    substantiv støy ...
  • kjærlighetsløs

    adjektiv som mangler, er uten kjærlighet ...
  • rettspraksis

    substantiv praksis som domstolene følger (i et visst spørsmål) ...
  • kjøpmannskap

    substantiv en kjøpmanns virksomhet ...
  • sacerdotium

    substantiv presteskap, kirkelig eller pavelig autoritet til forskjell fra imperium; jf. guelfer ...
  • verdensrike

    substantiv rike som omfatter en stor, vesentlig del av verden, rike som omfatter det jordiske, det verdslige, det materielle ...
  • pavestat

    substantiv områder i Mellom-Italia som stod under pavens verdslige herredømme, jf. pavedømme, den del av Roma som står under pavens suverenitet ...
  • regimente

    substantiv styre, jf. kvinneregimente, skjørteregimente, regiment ...
  • tankesystem

    substantiv system av tanker, ideer (især knyttet til en bestemt tenker, en bestemt epoke e.l.) jf. paradigme, tankebygning ...
  • basilika

    substantiv stor, avlang børs- eller rettsbygning i gresk-romersk tid, kirkebygning av den eldste typen (som antas å ha hatt den gresk-romerske verdslige basilika som forbilde) ...
  • stormann

    substantiv fornem, rik, sosialt mektig mann, fremragende, fremstående mann på sitt område ...
  • tilstedelig

    adjektiv som kan eller må tilstedes ...
  • gyselighet

    substantiv det å være gyselig, noe skremmende, uhyggelig, avskyelig, ynkelig, dårlig e.l. ...
  • landsrett

    substantiv gjeldende rett i et land jf. landslov ...
  • verdslighet

    substantiv det å være verdslig ...
  • kirkekor

    substantiv syngende menighet i gudstjeneste, kor som er knyttet til en kirke, som deltar ved gudstjenester, og som gir egne konserter, barne- og ungdomskor dannet som ledd i kirkens sosiale arb...
  • dignitær

    substantiv person som innehar et høyt embete i stat eller kirke eller ved et hoff ...
  • inngetogen

    adjektiv tilbaketrukket ...
  • kongruere

    verb falle sammen, falle sammen, stemme grammatisk overens, f.eks. i kjønn og tall ...
  • prerogativ

    substantiv privilegium (som følger med en stilling, posisjon) ...
  • dogme

    substantiv religiøs læresetning, grunnsetning som man (uten bevis) går ut fra som udiskutabel sannhet ...
  • erkebiskop

    substantiv kirkelig overhodeøverste biskop i en kirkeprovins, et erkestift, biskopenes overordnede ...
  • kroning

    substantiv seremoni hvor en regent blir kronet, forhøyning, dekning av et brystvern med faskiner, jf. kroningsfaskin, øverste del brystvern, mur e.l. jf. glaciskroning ...
  • ugudelighet

    substantiv det å være ugudelig, ryggesløshet, ugudelig, syndig, anstøtelig ytring eller handling ...
  • oratorium

    substantiv bønnesal, større episk-dramatisk, musikkverk for soli, kor og orkester, oftest med innhold hentet fra Bibelentekst til et oratorium ...
  • geistlig

    adjektiv som hører til kirken eller presteskapet, som stemmer med, passer seg for kirkens menn presteviet person ...
  • overjordisk

    adjektiv som befinner seg over eller på jordoverflaten, til forskjell fra underjordisk, som ikke hører til jorden, den verdslige verdenhimmelsk, som ikke holder seg på jord...
  • lave

    verb henge ned (fra noe) i stor mengde, ferdig til å drysse ned, drysse, falle tett, være rikelig behengt ...
  • pietist

    substantiv tilhenger av pietismen på 1600- og 1700-tallet, kristen som betrakter verdslige fornøyelser som uforenlige med sant kirkelig livsneversynt person (som unner seg få...
  • imperium

    substantiv rike som omfatter en stor, vesentlig del av verden, keiserlig makt forretningsimperium ...
  • libertiner

    substantiv person, især mann, som lever et (erotisk) fritt og utsvevende liv jf. levemann ...
  • knefall

    substantiv det å falle på kne, det å underkaste seg, la seg styre av noe(n) lang, lav skammel (dekket av puter) omkring alterringen i kirke, til å knele på under al...
  • vellyst

    substantiv sterk og intens lystfølelse, velbehag, nytelse (især av sanselig karakter), noe som gir, er forbundet med sterk og intens lystfølelse, nytelse jf. glede, nytelse ...
  • humanisme

    substantiv europeisk intellektuell bevegelse fra 1300- til 1600-tallet, kjennetegnet ved lærd, pedagogisk og kunstnerisk opptatthet av klassiske romerske (og senere greske) idealer, i nyla...
  • kirkelig

    adjektiv som gjelder, er typisk for kirken (og geistligheten), som tar aktivt del i kirkeliv, menighetsarbeid e.l. (og som i sin religiøsitet er preget av et visst kirkesamfunns l&aeli...
  • forfengelighet

    substantiv det å være forfengelig, forgjengelig, det å være forfengelig, innbilsk, forfengelig tanke ...
  • fyrste

    substantiv førstemann, (tittel for) hersker, statsoverhode i en monarkisk stat, (tittel for) mannlig medlem av et regjerende (konge)hus eller et lands høyadel hersker over et (ten...
  • integrere

    verb oppta, innlemme, innpasse som medlem av et større hele eller fellesskap, innarbeide, inkorporere (noe(n))(i en større helhet eller sammenheng), danne, skape en enhet ell...
  • timelig

    adjektiv som hører til tiden (og ikke evigheten), til forskjell fra evig, åndelig, som finner sted, gjentar seg hver time ...
  • anse

    verb ta hensyn til, vurdere, bedømme, betrakte som, betrakte seg som, med ry eller rykte (av et bestemt slag), som man har en høy mening om mene, straffe ...
  • synde

    verb gjøre seg skyldig i (noe), ha seksuell omgang utenfor ekteskap, delta i, hengi seg til (noe som etter strengt kristelig, pietistisk syn er) verdslige, syndige gleder gjø...
  • stat

    substantiv standsmessig husholdning (med representasjon og selskapelighet), tjenerskap knyttet til et hoff (eller annen fornem husholdning) geografisk avgrenset område som utgjør en...
  • ordne

    verb bringe i en bestemt (og tilfredsstillende) orden, rekkefølge, bringe system, orden, ryddighet i, regulert, stelle (med) bringe i en tilfredsstillende tilstandinnrette seg p&ari...
  • videre

    adverb, adjektiv lenger frem, av sted (på en bestemt vei eller rute, eller i en bestemt retning, mot et bestemt mål), ytterligere ytterligere, spesielt, spesiell enn videre, og så ...
  • arm

    substantiv forlem hos mennesker og aper, fysisk arbeidskraft, innflytelse jf. overarm, underarm, plaggdel som omslutter armen, bevegelig, fremspringende kroppsdel (hos virvelløse dyr), s...
  • sinn

    substantiv menneskets indre som sete for tanker og følelser, jf. bevissthet, hjerte, hug, sjel, ånd, (et menneskes) egenskaper og særtrekk, (et menneskes) stemning i eller ov...
  • hellig

    adjektiv som er uten berøring med, hevet over det verdslige, som er gjenstand for religiøs dyrkelse, fullkommen og fri for synd som hører til, har forbindelse med, skriver...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • sann

    adjektiv (som er) i overensstemmelse med virkeligheten, passende, naturtro jf. faktisk, virkelig, virkeligskikkelig, oppriktig ...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • preposisjon, adverb med hensyn til, på grunn av, ved hjelp av, over, til, mot, med på, mot, med økt styrke, intensitet, med vedvarende innsats, med begynnende virkning, påsl&ari...

Viser treff 1 til 74 av 74 totalt