Det Norske Akademis Ordbok

kirkefyrste

kirkefyrste 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
høy geistlig med fyrstelige rettigheter
 | jf. fyrste
SITATER
  • den nye erkebiskopen, rikets øverste kirkefyrste
     (A-magasinet 28.09.1929/4 Yngvar Hauge)
  • erkebiskopene var ikke bare kirkefyrster, de var også fyrster i ordets verdslige betydning
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 7 1943)
  • patetisk og veltalende som en kirkefyrste
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 179 1958)
  • hun har mektige kirkefyrster og handelsmenn i slekten
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 76 1985)