dogme
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; dogmet, dogmer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dogmet
ubestemt form flertall
dogmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`gmə]
ETYMOLOGI
via latin dogma 'læresetning, doktrine', fra gresk dogma 'mening', avledet av dokein 'mene'; jf. dogma
BETYDNING OG BRUK
1
religion, teologi
religiøs læresetning
; trossetning
SITATER
-
det er ej dogmer eller kirke, som jeg vil løfte med mit virke
-
en tredobbelt eller femdobbelt gjentagelse av dogmet om treenigheten
-
kirkens dogme om «kjødets oppstandelse»(Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
-
leve et liv i det verdslige, helt uten forpliktelse overfor de kristne dogmene(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 93 2012)
2
grunnsetning som man (uten bevis) går ut fra som udiskutabel
sannhet
SITATER
-
dogmet om det absolutte tomrum [mellom stjernene] er helt forlatt(Morgenbladet 1929/199/2/2)
-
en klok, varmhjertet og fullstendig fordomsfri mann – helt ubundet av gamle partipolitiske dogmer
-
teorien om «de tre verdener» ble … omfavnet og gjort til offisielt dogme i AKP (m-l)(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)