Det Norske Akademis Ordbok

dogme

dogme 
substantiv
BØYNINGet; dogmet, dogmer
UTTALE[då`gmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin dogma 'læresetning, doktrine', fra gresk dogma 'mening', avledet av dokein 'mene'; jf. dogma
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, teologi
 religiøs læresetning
; trossetning
SITATER
  • det er ej dogmer eller kirke, som jeg vil løfte med mit virke
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 28)
  • en tredobbelt eller femdobbelt gjentagelse av dogmet om treenigheten
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 225 1938)
  • kirkens dogme om «kjødets oppstandelse»
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
  • leve et liv i det verdslige, helt uten forpliktelse overfor de kristne dogmene
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 93 2012)
2 
grunnsetning som man (uten bevis) går ut fra som udiskutabel sannhet
SITATER
  • dogmet om det absolutte tomrum [mellom stjernene] er helt forlatt
     (Morgenbladet 1929/199/2/2)
  • en klok, varmhjertet og fullstendig fordomsfri mann – helt ubundet av gamle partipolitiske dogmer
     (Sjur Lindebrække Tro og tillit 39 1983)
  • teorien om «de tre verdener» ble … omfavnet og gjort til offisielt dogme i AKP (m-l)
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)