kalif
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalifen, kalifer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalifen
ubestemt form flertall
kalifer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kali´f:]
ETYMOLOGI
via tysk Kalif, fra arabisk, grunnbetydning 'etterfølger'
BETYDNING OG BRUK
om islamske forhold, især inntil 1924
betegnelse for muslimers åndelige og verdslige leder
; Muhammeds etterfølger