knefall
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å falle på kne
; kneling
SITAT
-
det var en bortgjemt lund med drømme, knæfald og gaver
1.1
overført, polemisk
det å underkaste seg, la seg styre av noe(n)
SITATER
-
også hans venn … gjorde knefall for tidsånden
-
intet knefall for det verdslige etablissement! Heller gå som Jesu Kristi fattige apostler fra sted til sted!
-
knefallet for bilen får også skylden for at så mange av de gamle byene er ødelagt
-
de som mente at avtalen var et totalt knefall for norske styresmakter(Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 428 2021)
2
kirkevesen
lang, lav skammel (dekket av puter) omkring alterringen i kirke, til å knele på under
altergang (med inngang for presten fra sakristiet)
; kneleskammel
SITATER
-
Ellings baare [braktes] ind til knæfaldet
-
[han satt] paa knæfaldet ved alteret
-
de forreste altergjængere kom frem paa knæfaldet
2.1
SITATER
-
altertavlen med sit knæfald af søjleformede buer var i almindelig stil
-
[presten] aapnet luken i knæfaldet og gik frem foran alteret
2.2
kirkevesen, metonymisk
antall personer som går til alters på én gang
SITAT
-
det ene knæfald kom frem efter det andet