Det Norske Akademis Ordbok

temporalier

temporalier 
substantiv
Informasjon
BØYNINGtemporaliene
bestemt form flertall
temporaliene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tempora:´liər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin temporalia (nøytrum flertall), avledet av temporalis (adjektiv) 'verdslig, jordisk', jf. temporal og timelig
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 verdslige inntekter, materiell eiendom som hører til et kirkelig embete