humanisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; humanismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humanismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[humani´smə]
BETYDNING OG BRUK
1
historie, især i bestemt form
europeisk intellektuell bevegelse fra 1300- til 1600-tallet,
kjennetegnet ved lærd, pedagogisk og kunstnerisk opptatthet av klassiske
romerske (og senere greske) idealer, i nylatinsk og nasjonalspråklig
litteratur karakterisert ved imitasjon av klassiske greske og latinske
forbilder
| jf. renessanse
SITAT
-
grunnlaget for det nye livssyn, humanismen, troen på den antikke litteratur som en uforgjengelig verdi
2
livsanskuelse som bygger på menneskeverd og på menneskets
muligheter til å utvikle seg uavhengig av ytre autoriteter
SITATER
-
kunne vi intet theater reise iblandt os, saa digte vi forgjæves, og sproget som humanismen mister sin største talsmand
-
humanismen i Norden er unational og uhistorisk
-
[Turgenjev] trodde paa humanisme, skønlitteratur, vesteuropæisk udvikling(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 287)
-
feilen både ved Vestens humanisme og ved Østens marxisme er at de ikke er verdslige nok(Minervas kvartalsskrift 1967/4/441/1 Per Lønning)
-
med ett satt jeg midt i en religionsdiskusjon. Det ble snakket varmt om humanismen og buddhismen, det ble skålt for Buddha(Marita Liabø Mafia LBK 2004)
2.1
respekt og omsorg for andre mennesker
; menneskelighet
SITATER
-
sætte grændse for den moderne humanisme – det vil sige forkjælelse
-
rettsoppgjøret som nå [dvs. etter annen verdenskrig] var i gang både i Norge og i resten av Europa, var ikke akkurat noen øvelse i humanisme(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 514–515 2014)
-
Sara Stridsberg har skrevet en vakker bok fylt av hjertevarme, toleranse og humanisme(Tidsskrift for Norsk psykologforening 05.06.2015/76)