Det Norske Akademis Ordbok

basilika

basilika 
substantiv
BØYNINGen; basilikaen, basilikaer
UTTALE[basi:´lika]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin basilica, fra gresk basilike (oikia/stoa) 'kongelig hus', adjektiv (i femininum) avledet av basileus 'konge', jf. basileus; jf. også basilikum, basilisk
BETYDNING OG BRUK
1 
arkitektur
 stor, avlang børs- eller rettsbygning i gresk-romersk tid
2 
kirkevesen, arkitektur
 kirkebygning av den eldste typen (som antas å ha hatt den gresk-romerske verdslige basilika som forbilde)
SITATER
  • et hjørne af den juliske basilika [er] gjort brugelig til bøffelstald
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 392 1873)
  • som type er basilikaen en bygning med retning … Et stort og høyt langrom innfattes av rader med søyler på hver side
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 67 1995)