Det Norske Akademis Ordbok

sacerdotium

sacerdotium 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; sacerdotiet, sacerdotier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sacerdotiet
ubestemt form flertall
sacerdotier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sakərdo:´tium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin sacerdotium, til sacerdos 'prest'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 presteskap
; presteembete
2 
om eldre forhold
 kirkelig eller pavelig autoritet
 | til forskjell fra imperium; jf. guelfer
SITATER
  • i drakampen mellom imperium og sacerdotium har den verdslige rikstanke, keiser-ideen, hatt overtaket fram til om lag 1100, mens den geistlige riks tanke har vært den sterkeste i de etterfølgende par århundrer
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 82 1940)
  • Dantes innlegg i den store strid mellom «imperium» og «sacerdotium»
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 93 1940)