vellyst - Det Norske Akademis ordbok

vellyst

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

trolig dansk form vellyst, av gammeldansk vellyst, etter middelnedertysk wollust 'stor glede, nytelse', tysk Wollust i samme betydning; jf. vel

BETYDNING OG BRUK

sterk og intens lystfølelse, velbehag, nytelse (især av sanselig karakter)

SITATER

med søde vellyst [kjødet] bestikker

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 338)
hvilken vellyst at snitte sig

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 188)
med drukken vellyst … raved [Aslakssønnene] mod mig

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 264)
den magtstjaalne fornemmelse gød sig som sød vellyst ud over mine skuldre og strømmed mig ned gjennem alle mine lemmer

(Hans Jæger Fra Kristiania-Bohêmen I 220–221 1885)
du følte en art vellyst ved det skinnende staal, som livet hadde, hærdet din vilje til

(Peter Egge Lænken 167 1908)
[avisartiklene] var uden navn, men af den særegne diaboliske vellyst, hvormed giftbraadden sitrede i dem, kunde man forstaa, at forfatteren … for enhver pris vilde hevne den smerte, de [forhatte byggverkene] forvoldte hans øine

(Nils Kjær Samlede Skrifter IV 119)
fru Lisbet var ikke frigid, men hun kjente bare en kjølig vellyst

(Ernst Orvil Hvit uro 86 1937)
jeg lå hikstende av skam og vellyst

(Axel Jensen Ikaros 30 1957)
[hun] drar erfarent i svamplegemet med det resultat at han kjenner et snev av vellyst

(Tom Lotherington Den tredje tjeneren 124 1985)
gjennom denne lille kaka så signaliseres det at å spise er forbundet med den største vellyst

(Dag Solstad 14 artikler på 12 år 113 1993)

noe som gir, er forbundet med sterk og intens lystfølelse, nytelse

| jf. glede, nytelse

SITAT