Det Norske Akademis Ordbok

stormann

stormann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd stor
BETYDNING OG BRUK
1 
fornem, rik, sosialt mektig mann
; notabilitet
SITATER
  • gjøre sin opvartning hos en stormand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 353)
  • landets verdslige og geistlige stormenn
     (Sverre Steen Ferd og fest 177 1929)
  • stormannens arvinger
     (Dag Solstad Roman 1987 162 1987)
  • uten andre allierte enn en fillete flokk med birkebeinere klarte han [dvs. kong Sverre] å vinne over den rike stormannen Erling Skakke og hans sønn Magnus, som hadde støtte fra selveste pavekirken
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 152 2011)
  • slik vasallene måtte betale tributt til lensherren, måtte bøndene betale tributt til den lokale stormannen
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 83 2021)
     | jf. vasall og tributt
  • et sjikt av stormenn fløt til topps, mektige nok til å kunne hige etter velstand og ære
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 27 2024)
2 
fremragende, fremstående mann på sitt område
EKSEMPEL
  • en av åndslivets stormenn
SITATER
  • en stormand som bare skulde tas paa med smiger og varsomme hænder
     (A-magasinet 28.07.1927/17 Carl E. Paulsen)
  • ironisk
     
    en annen av åndens stormenn
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 20 1934)