Det Norske Akademis Ordbok

videre

videre 
adverb, adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`dərə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
komparativ av vid
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
brukt til verb som betegner bevegelse
 lenger frem, av sted (på en bestemt vei eller rute, eller i en bestemt retning, mot et bestemt mål)
1.1 
med overgang til tidsadverb
 ytterligere
; dernest
; så
2 
adjektiv
 ytterligere
; fortsatt
3 
brukt som gradsadverb i nektende uttrykk og med svekket betydning
 spesielt
; synderlig
3.1 
adjektiv
4 
brukt for å betegne en fortsettelse eller forlengelse av den aktuelle handlingen
5 
substantivert
brukt til verb som betegner bevegelse
 lenger frem, av sted (på en bestemt vei eller rute, eller i en bestemt retning, mot et bestemt mål)
EKSEMPLER
  • sende fatet videre
  • la oppfordringen gå videre
  • skal vi komme oss videre?
SITATER
  • I bøier ind; jeg maa vidre kjøre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 177)
  • toget [kjører] videre
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 91 1890)
  • kjærrene drager videre
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 106)
  • jf. romantittelen
     
    Skibet gaar videre
     (Nordahl Grieg 1924)
  • jeg vilde, at vi to skulde gå sammen fremad i frihed. Altid videre. Altid yderligere frem
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 152 1886)
1.1 
med overgang til tidsadverb
 ytterligere
; dernest
; så
EKSEMPEL
  • hva skjedde videre?
SITATER
adjektiv
 ytterligere
; fortsatt
SITATER
  • [be seg] overladt en smalslæde til den videre rejse
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 228 1883)
  • [jeg] må frasige mig al videre forhandling med Dem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 269)
  • [han ble] konge uden vidre snak
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 27)
  • [debutanten] har et godt grunnlag til videre utvikling
     (Nationen 1938/42/2/7)
UTTRYKK
på videre sikt
sjelden
 i videre sammenheng
; på lengre sikt
  • Brønnøy er tenkt som … den første kommunen som deltar, selv om prosjektet på videre sikt er ment for alle kommunene på Sør-Helgeland
     (Helgeland Arbeiderblad 17.03.2010)
brukt som gradsadverb i nektende uttrykk og med svekket betydning
 spesielt
; synderlig
SITATER
  • [hun er] ikke videre erotisk
     (Arne Garborg Trætte Mænd 14 1891)
  • han frøs ikke noget videre
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 83 1901)
  • lysekronen er ikke videre stor, men [den er] tung
     (Matias Faldbakken The Hills 10 2017)
  • i barndommen var jeg ikke videre interessert i Gustav Vigeland
     (Roy Jacobsen På randen av Vigeland 11 2019)
3.1 
adjektiv
SITATER
  • substantivert
     
    hun havde ikke seet noget videre
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 140 1858)
  • substantivert
     
    Karl: «Er der hændt noget?» – Kampe: «Å, intet videre»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 114 1879)
  • Stabels affærer er ikke videre
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 4)
  • [jeg har] ikke gjort videre karriere
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 91 1896)
  • substantivert
     
    har du ingen kamerater, Jens. – Nei, ingen videre
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 82 1927)
brukt for å betegne en fortsettelse eller forlengelse av den aktuelle handlingen
EKSEMPEL
  • forske videre
SITATER
UTTRYKK
enn videre
litterært
 ytterligere
; dessuten
  • der står jo skrevet: tving din natur! Endvidere står der: hovmod må bøjes
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 145)
  • unge mennesker tænke, at de gaa med store opdagelser i livet. Endvidere tro de, at man ikke forstaar dem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 92)
  • enn videre kan medvirkning ansees å foreligge ved at siktedes adferd tilsier at det foreligger en pågripelses- eller fengslingsgrunn
     (regjeringen.no)
     | fra NOU 1996:18
og så videre
brukt når man ikke vil fortsette med å regne eller ramse opp noe som er kjent
 | forkortet osv.
  • dramatiserede fortællinger, dramatiske idyller osv.
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 230)
  • jeg vet at folkesnakket og alt det der er du ømfindtlig for og saa videre
  • før Akilles hadde innhentet det [dvs. forspranget], hadde skilpadden fått et nytt forsprang, og så videre i det uendelige
     (Thorleif Boman Troslære for fritenkere 18 1963)
  • jeg frittet dem ut om livet til sjøs, hvor de hadde seilt og så videre
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
  • jeg vil ikke ha et barn, du får ti tusen kroner om vi ikke får dette barnet osv., osv., sier han
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 112 2021)
  • vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, støvsugere osv.
     (Kristin Gjesdal Opprørerne 156 2024)
intet videre
litterært
 ikke noe utover, mer enn det (som er nevnt i det foregående)
substantivert
UTTRYKK
uten videre
uten å nøle eller betenke seg (mer)
; uten forberedelser eller formaliteter
; straks
  • [han] gik uden videre hen og lagde haanden om hendes liv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 22)
  • [det gikk] ikke an uden videre at genoptrykke den gamle originaludgave
     (Henrik Ibsen Catilina 11 1875)
  • skulde der alt være stængt, så ringer jeg på. Uden videre
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 221 1896)
  • uden videre lænede han sig over disken og dunkede konen i skulderen
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 269 1900)
  • man skal ikke bryte avtaler. Ikke sånn uten videre
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
inntil videre
for en (ubestemt) tid
; til så lenge
; foreløpig
  • det skal gå således indtil videre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 10)
  • folk kan få lov til at tro, hvad de vil, – indtil videre
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 134 1890)
  • lad os da i det mindste skåne Dem – indtil videre
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 175 1888)
  • [han er] indtil videre noget urolig af sig
     (Thomas Krag Ada Wilde 303 1896)
  • min advokatbevilling var inndradd inntil videre
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
med videre
administrasjon, brukt for å antyde et underforstått tillegg av samme, lignende art eller slag som det som er uttrykt i et eller flere foregående ledd
 og så videre
 | forkortet mv.; jf. med mer
  • Kystverket skal også bidra til å oppfylle visse overordnede samfunnspolitiske mål, som miljøhensyn, regionalpolitiske hensyn, lavest mulige transportkostnader for næringslivet med videre
     (NOU: Det nye Kystverket 1999 LBK)