Det Norske Akademis Ordbok

oratorium

oratorium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; oratoriet, oratorier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
oratoriet
ubestemt form flertall
oratorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[orato:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin oratorium 'bedehus, kapell, helligdom' (der oratoriemusikk opprinnelig ble oppført), til orare 'be'; jf. italiensk oratorio 'prekestol'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 bønnesal
SITAT
  • vi hadde læst vore bønner i huler og oratorier
     (Sigrid Undset Husfrue 189 1921)
     | i katakombene
2 
musikk
 større episk-dramatisk, musikkverk for soli, kor og orkester, oftest med innhold hentet fra Bibelen
SITATER
  • de veldige, massive korpartiene i Messias, Saul, Israel i Egypten og hva de nå heter alle disse oratoriene
     (Børre Qvamme Musikk 146 1944)
  • i oratoriet «Messias» har [Händel] brukt en rekke melodier som han opprinnelig hadde komponert til verdslige, delvis erotisk fargete tekster
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 43 1948)
  • mannen hadde komponert et brukbart oratorium
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
  • i de store oratoriene er det ikke lenger hoffet og overklassen [komponisten Händel] henvender seg til (som med operaene), men et bredt, folkelig publikum
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
2.1 
tekst til et oratorium
SITAT