Det Norske Akademis Ordbok

verdslighet

verdslighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av verdslig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være verdslig
; verdslig, jordbundet sinnelag eller innstilling
; (opptatthet av, sterk interesse for) verdslige, jordiske, hverdagslige, praktiske gjøremål og problemer
SITATER
  • penge og verdslighed var aldrig hans sag
     (Jonas Lie Faste Forland 95 1899)
  • [hun] gik vemodig og resigneret i sin skjæbne, at hun skulde være bundet i saamegen verdslighed
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 148 1892)
  • han svelget drammen, og dermed hadde han likesom tat skridtet tilbake til verdsligheten igjen og var ute av sin religiøse anfegtelse
     (Olaf Benneche Kristen Støles gjenvordigheter 159 1915)
  • rokokkoen er for de fleste innbegrepet av en raffinert verdslighet og intet mer
     (Elsbeth Wessel Wien 167 1999)