libertiner
substantiv
UTTALE[libærti:´nər]
ETYMOLOGI
fra latin libertinus 'frigiven slave', avledet av liber 'fri'; jf. fransk libertin
BETYDNING OG BRUK
person, især mann, som lever et (erotisk) fritt og utsvevende
liv
| jf. levemann
SITATER
-
mit gode rygte for sædelighed forsvandt; min credit i pengesager sank, og jeg betragtedes med fuld føie som en – libertiner(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 231)
-
denne karakterløse libertiner
-
en vild libertiner
-
han vet at der er hvitklædte og blaaøiede unge piker som i sit hjerte glæder sig til at bli libertineres elskerinder
-
to verk [er blitt] oppreklamert slik for nyfikne libertinere at bøkene er gått i nye og svære opplag| fra artikkelen «Desimalene i helheten» (1957)
-
[Marquis de Sade] var en libertiner, sanselig, liderlig
-
menn jeg kjente som libertinere, så ut som de riktig kroet seg over høy sosialistisk seksualmoral [i Albania]
-
den kulturstrømning libertinerne gir navn til, nemlig libertinasjen(Knut Stene-Johansen Forføreren 8 2011)
-
Pascals apologi var … rettet mot … skeptikeren, libertineren, tvileren og fritenkeren som hevdet at siden vi uansett ikke kan vite noe med sikkerhet, kan vi like godt leve et liv i det verdslige, helt uten forpliktelse overfor de kristne dogmene(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 93 2012)| jf. apologi