Det Norske Akademis Ordbok

imperium

imperium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; imperiet, imperier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
imperiet
ubestemt form flertall
imperier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impe:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin imperium 'ordre, kommando; makt, herredømme', avledet av imperare 'befale, pålegge, gi ordre, kommandere'; jf. imperativ, imperator
BETYDNING OG BRUK
1 
rike som omfatter en stor, vesentlig del av verden
; verdensrike
EKSEMPEL
  • det romerske imperium
SITATER
  • favorisering av [det britiske] imperiets skib i imperiets havner
     (Dagbladet 1934/33/1/6)
  • Augustus’ utfordring var å beholde makten og livet, og samtidig skape et levedyktig imperium
     (aftenposten.no 19.08.2014)
  • tsar Nikolaj IIs langsomme fall fra tronen og det russiske imperiets undergang
     (Erika Fatland Grensen 120 2017)
  • ethvert imperium har sin egen dynamikk, men mens andre imperiers historie gjerne dreier seg om erobring og ekspansjon, handler Det bysantinske rikets historie for en stor del om tap av terreng
     (Christine Amadou Bysantinerne 15 2025)
1.1 
om eldre forhold
 keiserlig makt
 | til forskjell fra sacerdotium; jf. ghibelliner
SITATER
  • i drakampen mellom imperium og sacerdotium har den verdslige rikstanke, keiser-ideen, hatt overtaket fram til om lag 1100, mens den geistlige riks tanke har vært den sterkeste i de etterfølgende par århundrer
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 82 1940)
  • Dantes innlegg i den store strid mellom «imperium» og «sacerdotium»
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 93 1940)
2 
forretningsimperium
SITATER
  • lederne … har bygget opp et imperium av selskaper verden over
     (tv2.no 09.04.2013)
  • milliardæren Akhmetov eier et imperium av kull- og stålbedrifter i Donbass-regionen øst i Ukraina
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 20.05.2014)