Det Norske Akademis Ordbok

imperium

imperium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; imperiet, imperier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
imperiet
ubestemt form flertall
imperier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impe:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin imperium 'ordre, kommando; makt, herredømme', avledet av imperare 'befale, pålegge, gi ordre, kommandere'; jf. imperativ, imperator
BETYDNING OG BRUK
1 
verdensrike
EKSEMPEL
  • det romerske imperium
SITATER
  • favorisering av [det britiske] imperiets skib i imperiets havner
     (Dagbladet 1934/33/1/6)
  • Augustus’ utfordring var å beholde makten og livet, og samtidig skape et levedyktig imperium
     (aftenposten.no 19.08.2014)
  • tsar Nikolaj IIs langsomme fall fra tronen og det russiske imperiets undergang
     (Erika Fatland Grensen 120 2017)
1.1 
om eldre forhold
 keiserlig makt
 | til forskjell fra sacerdotium; jf. ghibelliner
SITATER
  • i drakampen mellom imperium og sacerdotium har den verdslige rikstanke, keiser-ideen, hatt overtaket fram til om lag 1100, mens den geistlige riks tanke har vært den sterkeste i de etterfølgende par århundrer
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 82 1940)
  • Dantes innlegg i den store strid mellom «imperium» og «sacerdotium»
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 93 1940)
2 
forretningsimperium
SITATER
  • lederne … har bygget opp et imperium av selskaper verden over
     (tv2.no 09.04.2013)
  • milliardæren Akhmetov eier et imperium av kull- og stålbedrifter i Donbass-regionen øst i Ukraina
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 20.05.2014)