Det Norske Akademis Ordbok

erkebiskop

erkebiskop 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTerkebisp
ETYMOLOGI
av norrønt erkibiskup, fra middelalderlatin archiepiscopus; av erki-; se erke-, og biskup; se biskop
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 kirkelig overhode
1.1 
om katolske og ortodokse forhold
 øverste biskop i en kirkeprovins, et erkestift
SITATER
  • før slaget ved Roncevaux [i Rolandssangen] stiger erkebiskopen, Turpin, op på en høi og taler til den franske hær
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 34 1938)
  • erkebiskopene var ikke bare kirkefyrster, de var også fyrster i ordets verdslige betydning
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 7 1943)
  • i 1152/53 ble Norge egen kirkeprovins med Nidaros som sete for erkebiskopen
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • erkebiskopens katedral i Nidaros var toppen av en pyramide av domkirker, hoved- og fylkeskirker og sognekirker
     (Øystein Ekroll og Morten Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 21 2000)
1.2 
om anglikanske og episkopale forhold samt forhold i Sverige og Finland
 biskopenes overordnede
; den fremste av biskopene
SITAT
  • haveselskap hos erkebiskopen av Canterbury
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)