Det Norske Akademis Ordbok

gøding

gøding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gødingen, gødinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gødingen
ubestemt form flertall
gødinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gø:`diŋ], [jø:`diŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gǿðingr, grunnbetydning 'god mann'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
 stormann
; høvding
SITAT
  • de verdslige stormenn, kalt gødinger (eg. gode menn), dannet en tett krigerkaste omkring jarlene og stundom mot dem
     (Knut Helle Norge blir en stat 1130–1319 91 1974)