Det Norske Akademis Ordbok

skrig

100 treff

  • orgelsang

    substantiv orgelmusikk ...
  • trerønne

    substantiv rønne av tre ...
  • kampferdig

    adjektiv ferdig, beredt til kamp ...
  • bravoskrik

    substantiv voldsomt, øredøvende bravorop ...
  • utonet

    adjektiv uartikulert jf. ubetont ...
  • regnvarslende

    adjektiv som varsler regn ...
  • halvdels

    adverb halvt ...
  • livslidelse

    substantiv lidelse som man kan føle ved å leve ...
  • dødmann

    substantiv dødning jf. dødmannsknapp ...
  • ormehauk

    substantiv musvåk ...
  • stormpust

    substantiv (kraftig) vindpust jf. storm ...
  • eiholla

    interjeksjon jf. ei, holla ...
  • øglebitt

    substantiv bitt (som) fra en (giftig) øgle ...
  • skrekksom

    adjektiv skremmende ...
  • bestie

    substantiv beist ...
  • notbas

    substantiv formann for notlag ...
  • bølgesus

    substantiv sus av bølger ...
  • våpenlarm

    substantiv larm av våpen (i kamp) ...
  • fjellgryte

    substantiv gryteformet fjelldal ...
  • dødmannsfølge

    substantiv følge, gruppe av dødninger slik de viser seg i et syn ...
  • ubetont

    adjektiv trykklett, som ikke har tone hes ...
  • folkemengde

    substantiv mengde av mennesker (samlet på et sted), folketall, innbyggertall ...
  • skogren

    substantiv skogring ...
  • allbarmhjertig

    adjektiv helt igjennom barmhjertig ...
  • avpresse

    verb presse (væske) ut av, presse, tvinge (noe) ut av (noen) ...
  • havgast

    substantiv sjømann, draug ...
  • krigsskrik

    substantiv krigsrop ...
  • tilbaketvinge

    verb tvinge eller holde tilbake, igjen fremtvinge ...
  • jernfløy

    substantiv vindfløy av jern, stål ...
  • skrangel

    substantiv det å skrangle ...
  • kvidren

    substantiv kvitring ...
  • stormfugl

    substantiv fugl i ordenen stormfugler, orden av fugler med svømmeføtter og rørformede nesebor på nebbryggen fugl som er ute i storm ...
  • aktpågi

    verb gi akt på ...
  • yrliten

    adjektiv bitte liten ...
  • skrik

    substantiv det å skrike, hyle, jf. hyl, vræl og sammensetninger som fugleskrik, ravneskrik, ugleskrik, det å skrike, gråte hørbart, jf. ungeskrik, det å sk...
  • bespotte

    verb spotte jf. gudsbespottelse ...
  • bedekølle

    substantiv fårelår (med tilstøtende stykke) av slaktet gjeldvær ...
  • politimann

    substantiv mann som er ansatt i politiet (især som betjent) jf. politikvinne ...
  • viddløs

    adjektiv vettløs, meningsløs ...
  • gjø

    substantiv gjøing ...
  • nyankommen

    adjektiv nettopp ankommet ...
  • skygg

    adjektiv sky, sky ...
  • halvkvalt

    adjektiv som har vanskelig for å få luft eller for å puste, svak og/eller uartikulert ...
  • luftdrag

    substantiv luftning ...
  • dødsskrik

    substantiv (smerte)skrik fra en døende ...
  • uopphørlig

    adjektiv som skjer, varer uten opphør, stans eller avbrytelse ...
  • vettskremme

    verb skremme fra vettet ...
  • kvinke

    verb klynke svakt, klimpre ...
  • klynk

    substantiv det å klynke (en enkelt gang), det å klynke ...
  • skjærende

    adjektiv gjennomtrengende, kraftig og ren skarpt utpreget ...
  • tunghørt

    adjektiv som har nedsatt hørsel, som ikke vil (er uvillig til å) høre (etter), som har tungt eller vanskelig for å oppfatte, skjønne ...
  • gjennomtrengende

    adjektiv som går gjennom marg og ben, skarpt gjennomskuende ...
  • overby

    verb by over, by høyere enn, gi beste tilbud, valgløfte e.l. (prøve å) nå høyere enn, overgå ...
  • skrål

    substantiv det å skråle, høyrøstet, bastant uttalelse (i skrift eller tale) jf. skråle ...
  • grøtete

    adjektiv som i konsistens ligner grøt, uklar, uten karakter eller struktur ...
  • ravnekrok

    substantiv liten (avsidesliggende) by eller lite sted, med små, trange forhold ...
  • diskant

    substantiv overstemme, øverste stemme(r), høyre halvdel av tangentinstrument høyt stemmeleie, høyeste del av tonespektrum ...
  • hærskrik

    substantiv skrik, rop av fremrykkende eller kjempende krigere ...
  • styr

    substantiv (strevsomt) bråk, spetakkel, leven, jf. oppstyr, mas ...
  • bulder

    substantiv (vedvarende) sterk, hul og rullende lyd, lyd som orrhanen lager under spill, støy forvirring ...
  • italiensk

    adjektiv som gjelder Italia og italienere ...
  • sanseløs

    adjektiv bevisstløs, som er fra sans og samling, ustyrlig ...
  • forferdelse

    substantiv det å være eller bli forferdet, noe som forferder ...
  • draug

    substantiv gjenferd, særlig av en druknet, vesen, vette som lever under jorden, vesen, vette (ofte med skikkelse som en hodeløs fisker i skinnklær, som ror i en halv bå...
  • hes

    adjektiv anstrengt hviskende, grov, ru, hes i stemmen ...
  • hyle

    verb frembringe en høy, langtrukken lyd, skrike, jf. hvine, gråte, le voldsomt, ule, bevege seg raskt med en høy, gjennomtrengende lyd ...
  • nøkk

    substantiv overnaturlig vesen, vannvette som holder til i elver og sjøer, som ville nøkken, gi nøkken i, bry seg nøkken om ...
  • gresselig

    adjektiv som vekker uhygge, som vekker følelse av sterkt ubehagforferdelig ...
  • sjaman

    substantiv person som blir ansett for å kunne kommunisere med åndeverdenen og formidle åndenes vilje, især via ritualer med transe, og som opptrer som religiøs led...
  • underkue

    verb (med vold, makt) bringe eller holde (person, gruppe, nasjon) i en tilstand av tvang, ufrihet, jf. under, tvinge, holde nede (drift, følelse e.l.) ...
  • bero

    verb forbli uforandret, ligge forvart, bero på ...
  • fakte

    substantiv kroppsbevegelse (især armbevegelse) som uttrykk for en sinnstilstand, sinnsstemning, ...
  • larm

    substantiv alarm, tummel, oppstyr (voldsom, påtrengende) støy (ofte frembrakt av mennesker) ...
  • støy

    substantiv ståk, uønsket lyd, forstyrrende (radio)signaler jf. dekkstøy, motorstøy, vindstøy, noe som forstyrrer ...
  • tummel

    substantiv sterk støy, larm, ståk (av trafikk, sammenstimling av mennesker e.l.), larm, ståk og forvirring under strid, slag vilt, urolig liv ...
  • rop

    substantiv det å rope (en enkelt gang), en vekters utroping av tid og vindretning til bestemte tider lyd, ord uttalt med høy og tydelig røst som bønn, anmodning, befal...
  • underjordisk

    adjektiv som befinner seg eller foregår under jorden eller i det indre av jorden, som er bygd, anlagt, gravd ut under jorden, som høres, kommer fra, skriver seg fra et sted under ...
  • utstøte

    verb skyve, puffe, støte ut, støte ut bakover av kanonløp (prosjektil som ikke er blitt skutt ut), vise bort, utelukke (fra fellesskap, samfunn) sende ut, plutselig s...
  • rasende

    adjektiv voldsom, voldsomt sint, avsindig voldsomt ...
  • skjær

    adjektiv klar og lysende (og grell), ren, klar og hvit, høy og lys ren, sart, ren ...
  • spå

    verb i kraft av overnaturlige evner, hemmelig viten e.l. forutsi hva som vil skje (med en person) i fremtiden (ofte ved hjelp av bestemte metoder og hjelpemidler), ved overnaturlig klarsyn...
  • ligne

    verb ha likhet med (noe(n)) i utseende, være lik, stemme overens med (den eller det som skal avbildes, gjengis) ha fellestrekk med, være typisk for, gjøre lik, sammen...
  • raspe

    verb arbeide, bearbeide med rasp, rivjern eller lignende redskap for å jevne (avrunde) overflaten (f.eks. på tre, lær, horn, hov), bearbeide med rasp, rivjern for å...
  • sang

    substantiv det å synge, strøm av toner, melodi som synges, strøm av toner fra (sang)fugler, strøm av toner, melodi fra instrument, melodiøs, rytmisk lyd, dur so...
  • hin

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen den (det, de) der borte, den (det, de) førstnevnte, den (det, de) andre, jf. denne, den, de og det, den ...
  • øde

    adjektiv som (i vid omkrets) er tom for mennesker, vegetasjon, som ligger, befinner seg i et mennesketomt landskap, langt borte fra bebodd område e.l. som er tømt for mennesker, m...
  • skrike

    verb utstøte uartikulert(e), høy(e), skingrende, hvinende lyd(er) (særlig under redsel eller smerte), utstøte høy(e), gjennomtrengende lyd(er), lyde sking...
  • vekke

    verb få (noen) til å våkne, bringe, kalle til liv, livsvirksomhet (noen eller noe som har vært (som) i søvn, dvale eller død), få til å ut...
  • troll

    substantiv oftest stort, farlig menneskelignende vesen som holder til i berg, skog eller hav, fanden, figur (leketøy) som forestiller et troll, person (særlig mann) eller dyr som sk...
  • hellig

    adjektiv som er uten berøring med, hevet over det verdslige, som er gjenstand for religiøs dyrkelse, fullkommen og fri for synd som hører til, har forbindelse med, skriver...
  • skarp

    adjektiv som skjærer godt, er velslipt, som kan bores, hugges, stikkes inn, som har en sterkt fremspringende kant, rivende til forskjell fra sløv, stump, sandete og steinete, som...
  • gud

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse, noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen jf. gudinne og guddo...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • lett

    adjektiv som har (forholdsvis) liten vekt, som har mindre egenvekt, densitet enn vann, som har liten åndelig, faglig styrke, liten autoritet e.l. som er av mindre (tungt og) solid materi...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • vel

    adverb på tilfredsstillende, riktig og heldig måte, forstandig, grundig, på fordelaktig måte (og i ganske høy grad), behagelig, vennlig, velvillig (og omsorgsf...

Viser treff 1 til 103 av 103 totalt