Det Norske Akademis Ordbok

skrike

Likt stavede oppslagsord
skrike 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskrek, skreket, skriking
preteritum
skrek
perfektum partisipp
skreket
verbalsubstantiv
skriking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesnordisk; jf. norrønt tilnavn Skríkr 'skrikhals', dansk skrige (sterkt verb), islandsk skríkja (svakt verb); se også skrikende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om menneske
 utstøte uartikulert(e), høy(e), skingrende, hvinende lyd(er) (særlig under redsel eller smerte)
; hyle
1.1 
om dyr, især fugler
 utstøte høy(e), gjennomtrengende lyd(er)
1.2 
om instrument
 lyde skingrende
; skingre
2 
særlig muntlig
 gråte (høylydt)
; hulke
3 
rope med sterk, skingrende, gjennomtrengende stemme (især av opphisselse, harme e.l.)
; snakke høyt og bråkete
4 
om gjenstand eller naturfenomen
 frembringe en skarp, skjærende, hvinende eller knirkende lyd (ofte ved gnidning mot noe)
5 
overført
 gi seg smertefullt, lidenskapelig uttrykk
5.1 
være så urimelig, urettferdig eller opprørende at det virker som et rop (en bønn, appell) om hjelp, hevn eller straff
5.2 
overført
 tre frem, vise seg på uhyggelig, avskrekkende, outrert vis
5.3 
overført, mest om syns- og fargeinntrykk
 tre sterkt, grelt frem (særlig i forhold til noe annet)
; stikke sterkt, grelt av
1 
om menneske
 utstøte uartikulert(e), høy(e), skingrende, hvinende lyd(er) (særlig under redsel eller smerte)
; hyle
EKSEMPEL
  • skrike høyt av smerte
SITATER
  • Ola Træet skreik i et haast vræl
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 112 1919)
  • dype stemmer fyrte av vittigheter og jentene skrek av latter
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
1.1 
om dyr, især fugler
 utstøte høy(e), gjennomtrengende lyd(er)
SITATER
  • der skreg en fugl over øde hav
     (Vilhelm Krag Digte 24 1891)
  • ørne skreg
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 144 1899)
  • det skulle finnes en fugl som skrek så stygt at ingen … hadde klart å finne ut hva slags fugl det var
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
UTTRYKK
skrike/hyle som en stukken gris
se gris
1.2 
om instrument
 lyde skingrende
; skingre
SITAT
  • det tykkes mig, som hørte jeg kobberluren skreik
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 348)
2 
særlig muntlig
 gråte (høylydt)
; hulke
EKSEMPLER
  • skrike for ingenting
  • la ungen skrike fra seg!
SITATER
  • hun ligger og skriger det bedste hun kan
     (Vilhelm Krag Baldevin 169 1925)
  • jeg hørte barn som skrek og mødre som kjeftet
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
3 
rope med sterk, skingrende, gjennomtrengende stemme (især av opphisselse, harme e.l.)
; snakke høyt og bråkete
 | jf. skråle
SITATER
UTTRYKK
skrike i
sette i
skrike opp
sterkt og høylydt gi uttrykk for smerte, glede, misbilligelse eller anerkjennelse
  • det er ikke mye å skrike opp om
  • [Rebekka] skriger op i glæde: «Din hustru!»
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 109 1886)
  • [skal] de fleste forlovede piger bære sig ad som nu frøken Riis? Skrike op, løpe sin vej og gøre skandale?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 105 1883)
     | gjøre oppstyr, lage bråk (om)
  • dere skolelys fandt paa disse karakterer og skreg det op som en velfærdssag for skolen at faa dem indført
     (Amalie Pettersen Pettersens 175 1911)
  • ingen brukte store fakter, ingen skrek opp eller skjelte og smelte
     (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 16 1966)
  • Bjørg er ikke av den sorten mennesker som skriker opp for ingenting
     (Finn Havrevold Pilen i lyset 82 1971)
skrike på/etter
1 
kalle på noen (for å få dem til å komme)
; rope på
2 
overført
 høylytt, energisk kreve
  • veggen skriker etter en omgang med malerpenselen
  • skrige paa forbedringer
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 110)
  • Bjørn Hansen nærmet seg 40, og han skrek etter noe mer
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 30 1992)
  • det var noe i stigningen som liksom skrek etter en god, gammeldags gitarsolo
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 110 1997)
  • alle skrek etter flere ansatte
     (Ulrik Høisæther Pokerfjes 24 2011)
  • boligen formelig skrek etter å bli utbedret
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
3 
overført
 klage på
; beklage seg over
  • saa længe der endnu gives en Hartvig Lassen, der skriger paa, at man [i spørsmål om nasjonalspråk] dog maa gjøre en undtagelse fra regelen med os, «os nordmænd»! – saa længe er vi nationalt umyndige
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 97 1877)
skrike til
plutselig rope ut
  • du, som jeg skriger til om hjælp i min højeste nød
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 203 1872)
skrike ut
rope (noe) ut
; forkynne (noe) høylytt
  • min sjæl er såret, skuffet, krænket. Jeg må skrige det ud!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 70 1879)
  • et nyfødt barn skriker ut sine behov uten tanke for utslitte foreldre og sjalu søsken
     (Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik FOKUS samfunnsfag (2013) 32)
skrike noen ut for noe
rope noen ut for noe
 | se rope
4 
om gjenstand eller naturfenomen
 frembringe en skarp, skjærende, hvinende eller knirkende lyd (ofte ved gnidning mot noe)
EKSEMPEL
  • være så sulten at det skriker i tarmene
SITATER
5 
overført
 gi seg smertefullt, lidenskapelig uttrykk
SITATER
5.1 
være så urimelig, urettferdig eller opprørende at det virker som et rop (en bønn, appell) om hjelp, hevn eller straff
EKSEMPEL
  • nøden skriker
SITAT
  • al den vold og uret, som du øver, skriger imod himlen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 336 1873)
5.2 
overført
 tre frem, vise seg på uhyggelig, avskrekkende, outrert vis
SITAT
5.3 
overført, mest om syns- og fargeinntrykk
 tre sterkt, grelt frem (særlig i forhold til noe annet)
; stikke sterkt, grelt av
 | jf. skrikende
SITATER
  • [han bruker] grå klær i fjellet; de skriker mindre mot lendet
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 62 1926)
  • en malet, himmelblaa nische, der skreg forfærdelig mod væggens farve
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 228 1896)