Det Norske Akademis Ordbok

skrike

Likt stavede oppslagsord
skrike 
substantiv
BØYNINGen; skriken, skriker
UTTALE[skri:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skrike (verb)
BETYDNING OG BRUK
zoologi, som sisteledd i sammensetninger
 fugl med skrikende lyd
en slags barneleke som lager en skrikende lyd
SITAT
  • unger med «blaaser» og «skriker» dominerer byen [under markedsdagene]
     (Sfinx Vi og Voreses 204 1899)
muntlig
 en type kraftig lydsignalapparat
SITAT
  • [på motorskipet vårt har vi] en skrike som drives med komprimert luft … og nu skjærer de hese brøl fra den ut i natten
     (Arbeiderbladet 1928/218/1)