MODERAT BOKMÅLet; klynket, klynk
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klynket
ubestemt form flertall
klynk
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til klynke
BETYDNING OG BRUK
1
det å klynke (en enkelt
gang)
; klynkende lyd (i form av dempet jammer, dempet, stille
gråt, stønning e.l.)
SITATER
-
klynk af krokodiller
-
jeg hører klynk og gisp og støn derude
-
klynk fra kvinden, skrig fra manden
-
klynk og tuten i alle kroker
-
jeg [hørte] de ynkelige klynkene fra munnen hans
-
[hun] våkner ved det minste klynk når barnet våkner og vil ha nattmåltidet sitt
-
han kom med et utrop igjen, mer som et klynk denne gangen, et feigt klynk(Ketil Bjørnstad Tesman 57 2003)
-
jeg gir fra meg et mykt, nesten ufrivillig klynk(May Britt Stendal Blendet 14 2017)