Det Norske Akademis Ordbok

gud

gud 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; guden, guder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
guden
ubestemt form flertall
guder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt goð, guð
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
i polyteistisk religion
 overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse
1.1 
noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen
2 
i monoteistisk religion, brukt som egennavn, skrevet med stor forbokstav unntatt i faste uttrykk med svekket betydning
 verdens skaper og opprettholder
; høyeste vesen som gjenstand for tilbedelse
2.1 
brukt i påkallelser eller takksigelser, ønsker, forbannelser, ofte avbleket til et forsikrende utrop
2.2 
Jesus Kristus
2.3 
brukt forsikrende (idet man tar Gud til vitne)
2.4 
muntlig, i den svekkede formen
2.5 
i utrop av forbauselse, forskrekkelse, ofte for å bekrefte eller benekte (idet man ber Gud om hjelp)
1 
i polyteistisk religion
 overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse
 | jf. gudinne og guddom
EKSEMPLER
  • hedenske guder
  • Mars var krigens gud
SITATER
  • du skal ikke ha andre guder enn meg
     (2 Mos 20,3)
  • den dag, som kommer, vil vel åbenbare, hvad guderne har over os besluttet
     (Henrik Ibsen Catilina 98 1875)
  • billeder af guden Apollon
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 115 1873)
  • eders fædrene guder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 198 1873)
  • alle guder!
     (Henrik Ibsen Catilina 92 1875)
     | som uttrykk for forferdelse
  • hadde han kanske bøiet knæ for fremmede guder?
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 339)
     | sviktet sitt ideal
  • Balder …, fromheten og uskyldighetens gud
     (P.A. Munch Norrøne gude- og heltesagn 16 1922)
  • [Strindberg] har raset som det vældige veir, guden bestemte ham til at være
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 228)
     | skjebnen (med henspilling på den hellenske tragedie)
  • [han var] stolt som en ung gud over sin innsats i verdenslitteraturen
     (Wilhelm Munthe Boknåm 7 1943)
  • alteret for en ukjent gud
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 70 1949)
  • [ættehøvdingenes] viktigste oppgave var å sørge for fred og rettferd ved å lede tinget og holde blot for gudene
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
UTTRYKK
den gudene elsker, dør ung
 (etter latin quem dei diligunt adolescens moritur; skal ifølge Plutark ha vært sagt av den greske forfatteren Menandros (342–290 f.Kr.); siteres oftest etter Plautus (ca. 254–184 f.Kr.) i Bacchides 4,7,18)
bare de gode dør tidlig
det går tilbake med de gamle guder
gamle storheter får etter hvert redusert status
gudene skal/må vite
 | gudene vet
det står ikke i menneskemakt å vite det
; jeg aner ikke
  • guderne må vite hvorledes det var gått her på hjørnet, hvis jeg ikke hadde begynt å om-modernisere hele greia
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 63 1932)
  • gudene skal vite at ikke mor og jeg interesserer oss for hans personalia
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 246)
  • gudene vet hva du egentlig har holdt på med i Bergen
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • gudene vet hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde funnet [min første ektemann]
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 81 2017)
     | referert utsagn av Vigdis Hjorth
det skal gudene vite!
det skal være visst!
et syn for guder
et svært vakkert eller ustyrtelig morsomt syn
  • [han ropte:] «Et syn for guder!» og saa fortalte han om den «storskjønne dame»
     (Thomas Krag Ada Wilde 205 1896)
  • andres privatliv er et syn for guder
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 66 1999)
forlatt av guder og mennesker
forlatt av alle
mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves
se dumhet
ikke guds beste barn
det å være rampete og lite pliktoppfyllende
  • vi va’kke Guds beste barn
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 215 1960)
  • vi teologistudenter var ikke Guds beste barn
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
1.1 
noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen
SITATER
  • tidens guder er dens mænd
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 249)
  • [han] smilte stolt som en gud i lunden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 14 1870)
  • [først måtte] kejsernes gyldne billeder stå som guder på Kapitol
     (Henrik Ibsen Digte 136 1875)
  • [det er bare ham] som er gud for hele distriktet
     (Knut Hamsun Rosa 69 1908)
  • jeg havde fingret ved guden, ved Gilberts laps gud
     (Knut Hamsun Rosa 186 1908)
  • Deres navn var gud for mig, for De lærte mig stoltheten over at være til
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 273)
  • jordtrællen, hvis gud var buken
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 3 1919)
  • faren kunde staa ved roret og bli som en gud i stormen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 240)
  • professor Thomas Hunt Morgan [satt] med et mikroskop og var gud for [fluene]
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 22 1934)
  • [Ernst Rolf] hørte til de få guder blant mennesker
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 102 1945)
  • [Guttorm] er en gud når det gjelder å ordlegge seg
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
2 
i monoteistisk religion, brukt som egennavn, skrevet med stor forbokstav unntatt i faste uttrykk med svekket betydning
 verdens skaper og opprettholder
; høyeste vesen som gjenstand for tilbedelse
EKSEMPLER
  • Gud fader
     | jf. gudfader
  • tro på Gud
  • be til Gud
  • misbruke Guds navn
SITATER
  • Gud er med deg i alt du gjør
     (1 Mos 21,22)
  • jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud
     (2 Mos 20,5)
  • [de som skaper fred] skal kalles Guds barn
     (Matt 5,9)
  • men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere
     (Matt 12,28)
  • forlatt av Gud og mennesker
     (etter Matt 27,46)
  • Guds rike er kommet nær
     (Mark 1,15)
  • dere må vnde om fra disse tomme gudene til den levende Gud
     (Apg 14,15)
  • Gud, vær os nådig!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 185)
  • [jeg vil] takke Herren min Gud
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 85 1873)
  • Guds engle små, de våger
     (Henrik Ibsen Digte 52 1875)
  • [han skrek] til Gud i sin højeste nød
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • jeg fik til skænk et lidet Guds vidunder
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 124 1873)
  • jeg har en gerning at gøre her på Guds dejlige jord
     (Henrik Ibsen De unges forbund 109 1874)
  • min færd kan jeg forsvare for Gud og mennesker!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 119 1874)
  • Herre Gud fader i himmerig
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 209)
  • i eldre hilsen
     
    Guds fred herinde!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 67 1862)
  • her var en grum misgjerning skeet for Guds øine
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 115 1919)
  • vil ikke Gud heller at man skal vise barmhjertighet?
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
UTTRYKK
Guds sønn
Jesus Kristus
  • [jorden var] et fengsel og forvisningssted som Guds Sønn bare var steget ned i for å forløse oss fra
     (Aasmund Brynildsen Frihet og forpliktelse 169)
Guds lam
 (etter latin Agnus Dei 'Guds lam', fra Joh 1,29)
Jesus Kristus
  • se der Guds lam, som bærer verdens synd
     (Joh 1,29)
  • i sammenligning
     
    han var ren, som et Guds lam
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 214 1872)
gud vet
 | Gud vet
ofte med spørresetning som objekt
 ingen kan vite
; for alt man vet
  • gud vet om jeg ikke bør gjøre det
     | jeg burde kanskje gjøre det
  • paa Ringerige skal der være en lensmand, som har en mængde antikke sager: borde, speile, stole og Gud veed alt
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 265 (1847) Jørgen Moe)
  • Gudveed hvor de troppistiske snyltegjæster … trække omkring med ham
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 454)
  • [hun] levet av femten kroner maaneden … gud vet hvordan
     (Sigrid Undset Vaaren 165 1914)
  • gud vet om jeg ikke er sentimental også
     (Helge Krog Blåpapiret 50 1928)
  • jf.
     
    det store verk … skulle belønnes med kritikerpris og forlagslegat og gudvethva
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 63 1991)
  • lister meg for gud vet hvilken gang ut til de få hyllene mellom rommene for å finne noe som kan leses
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • da far døde i 2000, hadde de vært kjærester i Gud vet hvor mange år
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 399 2023)
hver Guds morgen
 | hver guds morgen
hver evige morgen
  • [han spurte det] samme han spurte hver Guds morgen hun kom med kaffe-presenteren
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 21 1923)
ikke det guds skapte ord/grann
absolutt ingenting
  • dette her forstår jeg ikke det guds skabte ord af
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 38 1892)
av Guds nåde
se nåde
for Guds skyld
se skyld
Guds finger
se finger
gud og hvermann
se hvermann
Guds ord
se ord
i Guds navn
se navn
være et Guds barn
se barn
2.1 
brukt i påkallelser eller takksigelser, ønsker, forbannelser, ofte avbleket til et forsikrende utrop
EKSEMPLER
  • Gud være med deg
  • Gud hjelpe meg
SITATER
  • Gud hiælpe dig, vor jarl
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 121 1862)
  • Gud glæde dig, Alvilde
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 24 1904)
  • Gud straffe dig, Alvilde
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 24 1904)
  • de revner, gud forsyne min!
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 160)
  • poteterne stod, gud være lovet, godt
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 211 1919)
  • gudbevare min mund
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 50 1923)
  • naturligvis har jeg sagt at jeg er forelsket i hende … Og så tar hun det gud hjælpe mig for ramme alvor!
     (Helge Krog Blåpapiret 41 1928)
  • denne gang hadde det gudstraffe ham været paa næreste nippen
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 162)
  • Jakobs gud, hvor hun var modig!
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 27)
UTTRYKK
Gud bevare kongen og fedrelandet
ønske uttalt ved Stortingets åpning og avslutning og i hær og flåte ved bestemte anledninger
Gud nåde deg
brukt som trussel
  • Gud nåde deg om du gjør det
Gud velsigne deg
brukt som hilsen, velsignelse
  • [hun] graat og bar sig og gudvelsignet ham [presten] at prøve sønnen en vende til
     (Hans E. Kinck Guldalder 79 1920)
et guds under
et stort under
  • som ved et Guds under greide jeg å åpne smekklåsen til ytterdøren
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
gå med Gud!
brukt som hilsen, velsignelse
 må du være i Guds varetekt på din ferd
Gud skje lov
se gudskjelov
Gud skje pris
se gudskjepris
Gud skje takk
se gudskjetakk
Gud bedre
se bedre
Gud bevare(s)
se bevare
Gud døde meg
se døde
Gud forby
se forby
gud forlate meg
se forlate
Gud give
se gi
2.2 
Jesus Kristus
UTTRYKK
Guds mor/moder
Jomfru Maria
Guds død!
edlignende utrop, nå sjelden
  • gudsdød, hun skulde vise folk, hvordan der skulde spilles komedie
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 194)
  • gudsdød, hvor skorstenspiber fløj omkring de godtfolks hoved!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 248)
Guds kors
i edlignende utrop, nå sjelden
  • Guds kors, jeg rider livet af dig, pige
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 28 1904)
2.3 
brukt forsikrende (idet man tar Gud til vitne)
SITATER
UTTRYKK
så gud
 (jf. dansk sgu)
brukt for å innrømme eller bekrefte utsagnets riktighet
det skal Gud vite
det er virkelig sant, det er helt riktig
2.4 
muntlig, i den svekkede formen
 
gu
 | jf. jaggu, joggu, neigu
SITATER
  • gu er det sandt nok
     (Sigrid Undset Jenny 230 1911)
  • Statsraaden: «Frøken Ulrikke, er det Deres fulde alvor at De vil gaa paa det møte?» Tante Ulrikke: «Jo gu er det mit alvor.»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 21)
  • [Graagaard:] «Man maa da være forsigtig. Maa man ikke?» Ildberg: «Jo gu maa man være forsigtig»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 92)
2.5 
i utrop av forbauselse, forskrekkelse, ofte for å bekrefte eller benekte (idet man ber Gud om hjelp)
SITATER
  • Gud, hvad er påfærde?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 128 1874)
  • Gud, svar mig dog!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 350)
  • «Store gud, der gaar han!»
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 38)
  • å, du store gud –!
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 189 1888)
  • nej, men du store kinesiske Gud!
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 15 1917)
  • men gud, Eyolf da!
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 31 1895)
  • det er jo ikke saa originalt i kompositionen, men gud hvor nydelig og nobelt og rolig
     (Sigrid Undset Jenny 63 1911)
  • Gud hvor jeg altid blev sulten af disse fortørkede blade
     (Olaf Bull Digte 37 1909)
  • Augusta: «Vil De ikke sætte Dem, fru Robertson?» – Fru Robertson: «Gud nei! Jeg skal med toget klokken tre.»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 163)
  • aa gud og fader hvor vi angrer at vi ikke tok mot statsraadsposten
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 103)
  • å, gud og gid, at dere orker å sitte her inne og kukkelure i dette deilige været!
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 30 1930)
  • gode Gud, hva er det du sier, du bringer nå vel aldri med deg smitte
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • – Å gud å gud … ikke slipp hånda mi! Hvorfor gråter jeg?
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
UTTRYKK
Herre Gud
se Herre