Det Norske Akademis Ordbok

underkue

underkue 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLunderkuelse
verbalsubstantiv
underkuelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kue
BETYDNING OG BRUK
1 
(med vold, makt) bringe eller holde (person, gruppe, nasjon) i en tilstand av tvang, ufrihet
; undertvinge
; undertrykke
 | jf. under
SITATER
  • er det ikke de rike som underkuer eder [dere troende], og som drar eder for domstolene?
     (Jak 2,6; 2011: undertrykker)
  • i enkeltmand, som bliver underkuet, er hver og en med samme skjebne truet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 372)
  • som adverbelt perfektum partisipp
     
    [han] talte snedig og underkuet
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 35 1915)
     | underdanig
  • [massene] har ikke kraft nok til at frigjøre sig fra alle de folketyranner, som underkuer dem
     (Clara Tschudi Dronninger, keiserinder og kongernes moder I 167 1907)
  • reise de underkuede folk til kamp for frihet
     (Arbeiderbladet 1938/220/7/1)
  • en fattig, uvitende, underkuet jordbruksbefolkning
     (Samtiden 1950/14)
  • fattige, underkuede mennesker
     (Dag Solstad Irr! Grønt! 158 1969)
  • som adjektivisk perfektum partisipp
     
    [hun] var slett ingen forsagt og underkuet kvinne
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • [han] lot seg aldri underkue
     (Elin Brodin Unaturlig 125 1999)
  • keiseren underkuet den protestantiske bevegelsen i Østerrike
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • et folkeslags lidelser i underkuelse og trældom
     (Sven Elvestad Himmel og hav 193 1927)
  • Norges underkuelse under Sverige
     (Lars Roar Langslet Christian Frederik I 103 1998)
  • underkuelsen kunne han vise ved hjelp av lutende skuldre og bøyd nakke
     (Finn Carling Forstenede øyeblikk LBK 2000)
2 
overført
 tvinge, holde nede (drift, følelse e.l.)
SITATER