Det Norske Akademis Ordbok

utstøte

utstøte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutstøtte, utstøtt, utstøting
preteritum
utstøtte
perfektum partisipp
utstøtt
verbalsubstantiv
utstøting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´tstøtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1 
skyve, puffe, støte ut
; sende ut
; gi fra seg
; kvitte seg med
SITAT
  • vulkanen udstøder … mere røg – gaser og dampe – end sædvanligt
     (Social-Demokraten 02.09.1902/1)
1.1 
mest overført
 vise bort, utelukke (fra fellesskap, samfunn)
 | jf. ekskludere
SITATER
  • [Diotrefes] udstøder dem af menigheden
     (3 Joh 10 eldre oversettelse; 2011: støter dem ut)
  • udstødt [av Paradis] af cherubens brand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 255)
  • jeg er udstødt, kan man sige, af selvejeradlen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 257)
  • en af hine dydens drabanter, som fik mig udstødt af diskussionsforeningen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 34 1886)
  • et urent rovdyr, udstødt af Guds og menneskers samfund
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 18)
  • han var som utstøtt av sine jevningers lag
     (Sigrid Undset Husfrue 223 1921)
  • den unge gutten opplevde miljøet i hjembygda som usolidarisk og utstøtende
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 5 41 2000)
  • å bryte med miljøets normer kan resultere i intern straff og trakassering eller total avvisning og utstøting
     (Anne Grønlie og Lise Granlund FOKUS Sosialkunnskap (2022) 392)
  • i miljøet jeg kommer fra får skilte kvinner mye mindre respekt og færre muligheter enn menn som er skilt. Vi risikerer å bli utstøtt fra familien, venner og miljøet generelt
     (Håkon F. Høydal Abida Raja 253 2022)
1.2 
militærvesen
 støte ut bakover av kanonløp (prosjektil som ikke er blitt skutt ut)
 | jf. utstøter
2 
plutselig si høyt eller rope
; sette i
EKSEMPLER
  • utstøte eder og forbannelser
  • utstøting av uartikulerte lyder
SITATER
  • udstød dit suk for fædrelandet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 78)
  • jf.
     
    rygtets trompet udstødte idel sandheds toner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 1)
  • [de] udstødte høje klageråb
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 435 1873)
  • [hun] udstøder et svagt skrig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 289)
  • «En anden tid nu, Faste … » udstødte hun
     (Jonas Lie Faste Forland 32 1899)
  • [småbarnet] utstøter jubelrop og hyl av fryd
     (Cato Hambro Barn og foreldre 42 1956)
  • han utstøtte en lyd som mest av alt liknet en snerring
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • det unisone stønnet vi utstøtte da han gled inn i meg for første gang
     (April Alexandersdottir Ruby Baby 15 2025)