Det Norske Akademis Ordbok

hes

hes 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhest
nøytrum
hest
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hæs, av gammeldansk hēs, beslektet med norrønt háss, jf. dialektal form hås; jf., dansk hæs
BETYDNING OG BRUK
1 
om stemme eller stemmelignende lyd
 anstrengt hviskende
; uklar
; ru
SITATER
  • hæse skrig
     (Henrik Ibsen Catilina 119 1875)
  • «Mine penge – mine penge! –» raabte han hæst
     (Alexander L. Kielland Fortuna 268 1884)
  • dialektalt
     
    den andres haase, uklare røst lot til at plage ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 10)
  • [hun klunker] paa gitaren og synger til med hæst mæle
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 181 1917)
  • dialektalt
     
    han hørte haase nødrop
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 65 1919)
  • Aksels stemme er … sprø, hes, melodiøs
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 6 1988)
  • Merethe Fossums stemme var dyp og litt hes. Sexy, tenkte Frølich
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • du prøver å rope på hjelp, men det eneste du klarer å presse ut, er hese pip
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • hun [fløy] vekk, leende, med den hese røykelatteren sin
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
  • hanens hese gal
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
  • be there! hadde hun sagt med den heseste stemmen sin
     (Per Qvale Orvil 129 2020)
  • Gjøviktoget fløyter hest og dundrer forbi
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 232 2022)
2 
om person (eller dyr)
 grov, ru, hes i stemmen
EKSEMPLER
  • skrike seg hes
  • være hes av forkjølelse
SITATER