Det Norske Akademis Ordbok

bedekølle

bedekølle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd dansk form bede (substantiv) 'gjeldvær, kastrert vær' (jf. tilsvarende form i svensk dialekt bete), til bede (verb) 'kastrere', fra middelnedertysk bōten 'bøte, lege; kastrere', som tilsvarer bøte; annet ledd kølle, jf. svensk kyl, nedertysk küle, kül, küll, köll, trolig fra tysk Keule 'lårben av slaktet vilt eller (mindre) tamdyr', grunnbetydning trolig 'lårknokkel' (beslektet med kule), omdannet under påvirkning av kølle; jf. kølle
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 fårelår (med tilstøtende stykke) av slaktet gjeldvær
SITAT
  • de drømme om pengetrang, om kreditorers skrig, om bedekøllers dyrhed, klokkeriet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 23)