Det Norske Akademis Ordbok

skrik

skrik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skriket, skrik
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skriket
ubestemt form flertall
skrik
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skrike
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skrike, hyle
 | jf. hyl, vræl og sammensetninger som fugleskrik, ravneskrik, ugleskrik
EKSEMPLER
  • utstøte et skrik
  • skrik og bråk
  • sette i et skrik
  • ville skrik
  • et skingrende skrik
SITATER
  • skrig og skrål
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 66)
  • larm og skrig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 88 1873)
  • [Ellida] bryder ud i et halvkvalt skrig
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 112 1888)
  • der [blir] en styr og en skrig under sengen
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 11)
  • søndag blev en mand, som badet fra en motorbaat, snappet av en hai. Hans kamerat i baaten så manden forsvinde, idet han utstøtte et høit skrik
     (Fremtiden 24.07.1912/3)
  • hun gråter nok ikke, for det er fortsatt bare et stort, lydløst skrik inne i henne
     (Margaret Skjelbred Andrea D 27 2006)
  • jeg husker ennå de forferdelige skrik en kunne høre fra gangen når lærerne slo guttene med spanskrøret
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
mye skrik og lite ull (sa mannen, han klippet grisen)
 (uttrykk (opprinnelig ordtak) kjent fra mange europeiske språk, jf. f.eks. tysk viel Geschrei und wenig Wolle)
resultatet er dårlig i forhold til strevet eller oppstyret
  • det var nå kanskje mye skrik og lite ull med han Ola slik forresten
     (Sigurd Hoel Trollringen 16 1958)
  • meglingen ut over natten og gårsdagen i frontfaget, det vil si mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, ble preget av mye skrik og lite ull
     (Agderposten 04.04.2014/16)
gå med et skrik
med formelt subjekt
 gå så vidt
  • det gikk med et skrik
  • kornet var ikke beregna på irer; de fikk greie seg med poteter. Det gikk med et skrik, helt til potetavlinga blei svart av sjukdom
     (Pål Steigan Veiskille 43 1990)
være over med et skrik
muntlig
 gå eller være over med en liten forskrekkelse
; ikke være så farlig eller vanskelig som man trodde
  • jeg skjønner du har det vondt! – Å, det går vel over med et skrik! sier hu og ser på mig spydig
     (Oskar Braaten Fugleburet 180 1937)
  • [i gamle dager kom] legen og røsket ut tonsillene [mandlene, på barna]. Det hele var over med et skrik, bokstavelig talt
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 25.02.2010)
2 
det å skrike, gråte hørbart
; sterk gråt som høres
; hulking
; tuting
 | jf. ungeskrik
SITAT
  • «Det ender med skrik,» påpekte mor hver gang Liv og jeg fant på noe morsomt og leken begynte å bli hektisk
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
3 
det å skrike, rope
EKSEMPEL
  • skrik og skrål
     | jf. skrål
UTTRYKK
siste skrik
 (etter fransk (le) dernier cri)
(det som høylytt forkynnes og prises som) det nyeste, mest moderne, tidsmessige, aktuelle (på et bestemt område)
; det som for øyeblikket er på moten
  • ruglet vevning er nu det store skrik
     (Tidens Tegn 1937/257/8/5–6)
  • siste skrik i psykologien
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 78 1938)
  • dr. Mesmer … spilte for dem på sin glassharmonika, et helt nytt instrument – en kunne få lyst til å si siste skrik i instrumenter
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 53 1943)
  • hun tar alltid litt mer i enn de andre der hun står i sin nye og dyre treningshabitt i aller siste skrik
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • den aldrende dronningen i fornyftige klær og den glamorøse, unge Margaret i siste skrik
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 434 2019)
  • hans eldre kolleger hadde brakt med seg siste skrik fra Paris
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 211 2023)
3.1 
overført
 høyrøstet, lidenskapelig protest
SITATER