Det Norske Akademis Ordbok

hyle

hyle 
verb
MODERAT BOKMÅLhylte, hylt, hyling
preteritum
hylte
perfektum partisipp
hylt
verbalsubstantiv
hyling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
særlig om dyr av hundeslekten
 frembringe en høy, langtrukken lyd
; ule
2 
om menneske
 skrike
; skråle
; rope høyt og skingrende
3 
gråte
; klage
; jamre
4 
le voldsomt
5 
om vind
 ule
; tute
6 
bevege seg raskt med en høy, gjennomtrengende lyd
1 
særlig om dyr av hundeslekten
 frembringe en høy, langtrukken lyd
; ule
SITATER
2 
om menneske
 skrike
; skråle
; rope høyt og skingrende
 | jf. hvine
SITATER
  • kvinderne hyler om hjælp
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 183 1895)
  • hele mængden (hyler efter de bortgående): «Folkefiende! Folkefiende!»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 175 1882)
  • [Rejer Juhl er] kar for at tage, hvad kone han vil, om saa hele bygden hyler halsen af sig!
     (Jonas Lie Gaa paa! 82 1882)
  • hylende skrig
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 83)
3 
gråte
; klage
; jamre
SITATER
  • hine bøger, hvis tab I nu hyler og jamrer over
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 372 1873)
  • De har intet hverken til at hyle eller smile over
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 254)
4 
le voldsomt
EKSEMPLER
  • hyle av latter
  • hyle av fryd
SITAT
  • de slog sig paa laaret og hylte
     (Johan Bojer Samlede verker IV 118)
5 
om vind
 ule
; tute
SITATER
  • vinden hyler i bjelkerne
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 164 1917)
  • om vinteren, naar snestormene hyler himmelvidt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 174)
6 
bevege seg raskt med en høy, gjennomtrengende lyd
SITAT
  • [vi] hyler sørover i en fart akkurat under det jeg håper er grensa for førerkortbeslag
     (Anne Holt I hjertet av VM 235 1998)