skjær - Det Norske Akademis ordbok

skjær

adjektiv

MODERAT BOKMÅLskjært

nøytrum

skjært

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ʃæ:r]

ETYMOLOGI

av norrønt skærr; i avlydsforhold til skírr; se skir

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

klar og lysende (og grell)

1.1

om hud, stoff

ren, klar og hvit

1.2

om lyd, stemme

høy og lys

ren

; ekte

; ublandet

sart

; tander

; ømfintlig

ren

; likefrem

; komplett

klar og lysende (og grell)

SITATER

et gry af den skjereste morgen

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 152)
menneskene [i dramaet] staar klare og skjære i sterkt lys

(Samtiden 1904/648 Nils Kjær)
farger fra det skjæreste rosa over i lakserødt

(Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
alm og lønn flammet gult i det skjære ettermiddagslyset

(Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 139 1988)
de oransje blomstene vil stikke mot det skjære rosa

(Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)

1.1

om hud, stoff

ren, klar og hvit

SITATER

[hendene] er skære og hvide

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 9 1872)
[Folgefonnen] ligger som en Jomfru i skære lin

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 190)
hun havde været saa bleg og saa skjær i den dæmrende pinsenat

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 60)
skjære ferskenrødmende kinder

(Sigrid Undset Jenny 18–19 1911)
[hennes hud var] saa skjær og fin

(Johan Bojer Samlede verker I 218)
den skjæreste silke

(Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 263 1989)
huden hennes var hvit og skjær i det bleke lyset

(Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
huden var skjær og fin

(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)

1.2

om lyd, stemme

høy og lys

SITATER

[hennes stemme] kunde af og til faa en skjær klang

(Thomas Krag Ada Wilde 135 1896)
en latter, saa pigelig skjær

(Olaf Bull Digte 23 1909)
et tyndt, skjært skrig

(Hans Aanrud Fortællinger II 28 1923)

ren

; ekte

; ublandet

SITATER

ren og skjær jomfru

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 41 1879)
det fineste skæreste guld

(Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 94 1895)
brygget mjød, saa skjer en drik

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 91 1899)
skære, blodige kødet

(Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 337 1903)
han er en troskyldig dumpap, der anser hende for en jomfru ren og skjær

(Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 39 1914)
hun var like skjær hun som jeg, da du lokket [dvs. forførte] hende

(Sigrid Undset Kransen 283 1920)
denne skjære, fine duft av linnea

(Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 21 1918)

sart

; tander

; ømfintlig

SITATER

tag den skjære knop, og bær den varligt frem

(Jørgen Moe Samlede Skrifter I 384)
en sommerfugl, liden og skær

(Henrik Ibsen Brand (1885) 14)

ren

; likefrem

; komplett

SITATER

i sin skjære ungdom drog han til Stockholm

(H. Schulze Fra Lofoten og Solør 23 1865)

| pure, grønne
det, som graat indvendig i os, det blev udvendig til det skjæreste støi

(Otto Sverdrup Nyt Land I 90 1903)
den skjære løgn

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 36)

UTTRYKK

ren og skjær

komplett

den rene, skære sandhed

(Henrik Ibsen Fruen fra havet 162 1888)
rene, skjære fantaster

(Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 21 1926)
det virker som det rene og skjære hykleri

(Dagbladet 1933/95/3/4)
en ren og skjær provokasjon

(Arild Nyquist Ungdom 203 1993)
[hendelsene] skyldes rene og skjære tilfeldigheter

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
i ren og skjær begeistring

(Thomas Lundbo Synkere og svevere 146 2010)
ren og skjær ønsketenkning

(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
det er rene, skjære eventyret

(Ole Paus Pauspoeten 137 2020)

| i visen «Grå mann»

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere