Det Norske Akademis Ordbok

troll

troll 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; trollet, troll
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trollet
ubestemt form flertall
troll
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trål:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt troll (nøytrum); i denne betydningen trolig også til trolle
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
i folketro
 oftest stort, farlig menneskelignende vesen som holder til i berg, skog eller hav
1.1 
brukt i faste vendinger og eder
 fanden
1.2 
figur (leketøy) som forestiller et troll
1.3 
mest dialektalt
 person (særlig mann) eller dyr som skremmer ved sitt utseende, sin dristighet, grådighet e.l.
1.3.1 
overført
 sint, ondskapsfull person
1.3.2 
 overført, muntlig
 person som opptrer på internett kun for å provosere
1.4 
zoologi, muntlig, især i sammensetninger
 dyr som har et merkelig utseende (og som man tidligere trodde det heftet noe overnaturlig ved)
1.4.1 
dialektalt
 krypende insekt
1.4.2 
dialektalt
 huggorm eller buorm
1.5 
medisin, muntlig
; nekrotisk tapp (i verk, byll, etter folketroen en orm eller et insekt)
1.5.1 
trollverk
1.5.2 
veterinærfag, muntlig
 kolikk hos dyr
1.6 
overført
 ond makt
1.6.1 
ond (skjult, uberegnelig) tilbøyelighet (i menneske)
2 
; forhekselse
2.1 
sjelden
 trolskhet
; villhet
; fandenivoldskhet
i folketro
 oftest stort, farlig menneskelignende vesen som holder til i berg, skog eller hav
SITATER
  • Dyre var karl for at gaae som Thor mod trold og mod bjerguhyre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 63)
  • troldet kastede caprifolieforhænget efter sig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 248)
  • [i maiens grønne voll] der boer den muntre trold, som løser glædens vinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 153)
  • i alles pander lued det øie af den trold, som stirrer i Norges fremtid og seer det fanden i vold
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 352)
  • han er ej af saa fæl figur som mange andre trolder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 312)
  • du har en fangst, som kan gjøre trold angst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 551)
  • [huldren] bad ham vise sig veien til kollen, men han vilde ikke tjene det arge trold
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 9 1850)
  • [de saa] troldene komme sættende, og de vare saa store og digre, at hovedene paa dem var jævnhøie med furetoppene; men de havde bare eet øie sammen alle tre
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 20 1879)
  • under den broen boede et stort, fælt trold, med øine som tintalerkener og næse saa lang som et riveskaft
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 150 1879)
  • han var saa lettroen som troldene
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 219 1879)
  • Askeladden som kappåt med trollet
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 59)
  • ud af bakken, op af houg myldrer både trold og draug
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 123)
  • jeg kan skabe mig om til et trold
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 47)
  • tre hoders trolde går rent af mode
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 71)
  • trold vær dig selv – nok!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 72)
  • hvad er forskellen mellem trold og mand?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 72)
  • os varsled en havfru, den lede trold
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 124)
  • hun er da ikke rent ud indtat hos trolden i osteberget
     (Jonas Lie Faste Forland 87 1899)
  • [dette var] spil og skrømt af troldet
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 53 1892)
  • finde fem hvite stene og lægge dem i kors i bækken nedenfor ilen – det skulde berge ham fra troldene paa Mjørsaskog
     (Sigrid Undset Husfrue 336 1921)
  • trofast som trold, heter det
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 343 1925)
  • det er med ilden som med sollyset, den maktstjeler troll
     (Fredrik Paasche Landet med de mørke skibene 299 1938)
  • troll og underjordiske gikk bestandig en bestemt vei til visse tider
     (K. Weel Engebretsen og Erling Johansen Sagn fra Østfold 75 1947)
  • [sladder]historiene sprekker som trold for sol
     (Dagbladet 1949/59/3/1)
  • trollet [kom] ned over de gamle rasene for å se hvem som bodde på seteren nu
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 130 1949)
UTTRYKK
mangehodet troll
1 
troll som har mange hoder
2 
overført
 sammensatt problem
; problemkompleks
  • pessimismen er et mangehodet troll som gjennem de skiftende sekler har funnet tusen forskjellige måter å plage menneskeheten på
     (Aftenposten 14.12.1939/4/1)
  • publikum opplever ofte kommunen som et mangehodet troll
     (Aftenposten 16.09.1989/26/3)
  • straff er … et mangehodet troll
     (Aftenposten 15.03.2003/12/8)
1.1 
brukt i faste vendinger og eder
 fanden
SITATER
  • «Det var trold det», sagde haugkjærringen
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr (1852) 329)
  • troll ta dine venner!
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 72 1922)
  • troll ta meg om jeg hadde ventet å få se deg som husbond her på gården
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 221 1979)
1.2 
figur (leketøy) som forestiller et troll
UTTRYKK
troll i eske
leketøy som består av et troll, anbrakt i en eske, som springer opp når lokket på esken tas av
dukke opp som troll av eske
dukke opp, komme brått, plutselig
  • hattsoppene kan dukke opp fra den ene dagen til den andre, som troll av eske
     (Håvard Kauserud Soppriket 58–59 2021)
     | jf. hattsopp
1.3 
mest dialektalt
 person (særlig mann) eller dyr som skremmer ved sitt utseende, sin dristighet, grådighet e.l.
EKSEMPEL
  • være et troll til å ete
SITAT
  • man [kan] jo ikke undlate at sammenligne sig med det underlige trold, som heter en professionel flyver
     (Sven Elvestad Aar og dag 117 1913)
1.3.1 
overført
 sint, ondskapsfull person
SITATER
UTTRYKK
troll kan temmes
 (etter Taming of the Shrew; tittel på lystspill av William Shakespeare)
ordtak
1.3.2 
 overført, muntlig
 person som opptrer på internett kun for å provosere
SITAT
  • britiske Nicola Brooke har fått rettens medhold i at Facebook må utlevere identiteten til Internett-bøllene, eller troll som de gjerne kalles, som har trakassert henne på det populære sosiale nettverket
     (aftenposten.no 10.12.2012)
1.4 
zoologi, muntlig, især i sammensetninger
 dyr som har et merkelig utseende (og som man tidligere trodde det heftet noe overnaturlig ved)
 | jf. sammensetningene sjøtroll, korstroll
1.4.1 
dialektalt
 krypende insekt
1.4.2 
dialektalt
 huggorm eller buorm
1.5 
medisin, muntlig
; nekrotisk tapp (i verk, byll, etter folketroen en orm eller et insekt)
1.5.1 
trollverk
SITAT
  • en finger som det hadde kommet troll i, vasstroll kalte de det
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 183)
1.5.2 
veterinærfag, muntlig
 kolikk hos dyr
1.6 
overført
 ond makt
SITATER
  • hvast han [kjempen] stred mot døgnets trolde
     (Henrik Ibsen Digte 49 1875)
  • at leve er – krig med trolde i hjertets og hjernens hvælv
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 461)
  • til vaaben for frihet mot lavsind og vold og fordommens trold!
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 39 1919)
1.6.1 
ond (skjult, uberegnelig) tilbøyelighet (i menneske)
SITAT
  • at der er trold i mennesker, ved enhver som har lidt øie for den slags
     (Jonas Lie Trold 1 1891)
; forhekselse
SITAT
  • var jeg synkvervet? Var det gaaet trold baade i bamsen, børsen og mig selv?
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 248 1903)
UTTRYKK
gå troll i ord
 (etter forestilling om at man skal være forsiktig med å omtale noe farlig, da man dermed kan fremkalle det)
om utsagn
 bli til virkelighet
  • [jeg ville] slå mig til der som eneboer … Det kan gå troll i ord, vet du!
     (Gabriel Scott Sommeren 252 1941)
  • [gjeteren ropte:] «Stygge ulven er ute på stien!». «Det går troll i ord,» sa gjeterens mor, da folk strømte til for å berge
     (Herman Wildenvey Filomele 169 1946)
  • hun skulle … bare inn i en slik familie som hun levde i nå! Og det gikk troll i ord
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 19 1988)
2.1 
sjelden
 trolskhet
; villhet
; fandenivoldskhet
SITAT
  • der var smaa stater før som var blit verdensriker, naar de hadde faat løst ut alt som laa i racen av drøm og av troll
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 149)