kvidren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi`dr(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kvidre, eldre
form av kvitre
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
kvitring
; kvitter
SITATER
-
quidren
-
Egyptens vrimlende fugleverden begyndte at komme i bevægelse; der var en travlhed og en flugt på kryds og tvers; men alt lydløst; intet skrig, ingen sang, ingen kvidren