Det Norske Akademis Ordbok

hærskrik

hærskrik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest arkaiserende
 skrik, rop av fremrykkende eller kjempende krigere
; hærrop
SITATER
  • derpaa reiste de alle hærskrig, ophidsede hverandre og stormede til angreb
     (Jacob Aall (oversetter) Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer II 194 1839)
  • hærskrig gjalded og … vaaben funkled
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 219)
  • hær-skrig de hørte, hugde så i takten dertil
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 103 1870)
  • der bæres hæse hærskrig ind mod land
     (Henrik Ibsen Digte 197 1875)
  • i samme stund … gjaldet lurblaasten fra aaserne og hærskrikene klang
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 234 1915)
  • setningen [ble] gjentatt som et hærskrik
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 197 1931)
  • overført
     
    røde silkefaner med hærskrik paa lægger sig tungt over roserne
     (Sven Elvestad Aar og dag 98 1913)
  • overført
     
    begge parter reiste hærskrig og kaldte kamerater til hjælp
     (Johan Bojer Samlede verker IV 158)
     | gikk til kamp under høye rop
  • under hærskrik og utfall og trusler gikk gutteflokkene mot hverandre, inntil en av dem gjorde tegn til å vike
     (Erik Egeland Tidsinnstilt 13 1987)
  • slikt styr opplevde de bare når det ble ropt hærskrik og flokker av fiender nærmet seg byen
     (Torill Thorstad Hauger Sagaen om Haakon og Kristin 197 1993)