Det Norske Akademis Ordbok

skrål

skrål 
substantiv
BØYNINGet; skrålet, skrål
UTTALE[skrå:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skråle
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skråle
; høy og skingrende snakking, roping
; bråk
EKSEMPEL
  • skrik og skrål
SITATER
  • hvad er det for skrig og skrål
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 66)
  • ungernes skrål
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 87 1899)
  • selv arbeiderne ombord paa engelskmanden [dampskipet] synes at være smittet av dens stilfærdighet og skufler Torreviejas skatte uten den larm og skraal, som er lossende sjaueres vis
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 132)
  • jf.
     
    så kom regnet – ikke med torden og styrtende skrål
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 246)
  • skrik og skrål fra barn i lek
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
  • skrålet fra TV’en
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
2 
nå sjelden
 høyrøstet, bastant uttalelse (i skrift eller tale)
 | jf. skråle
SITATER
  • pral og skrål
     (Henrik Ibsen Digte 146 1875)
  • efter megen skraal fra begge sider vedtoges … et forslag af Holst
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 106)
  • [svenskenes] rolige, sikre, naturlige nationale selvfølelse, der ikke, saaledes som vor, behøver at gjøre sig gjældende ved vadmelspatriotisme og skraal
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 130 1877)