Det Norske Akademis Ordbok

vekke

Likt stavede oppslagsord
vekke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvekket, vekket, i denne, denne og denne betydningen vakte, vakt, vekking, vekkelse
preteritum
vekket
perfektum partisipp
vekket
preteritum
vakte
perfektum partisipp
vakt
verbalsubstantiv
vekking, vekkelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vekkja, vekja, kausativ til vaka; se våke; se også vekkelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
få (noen) til å våkne
1.1 
overført
 bringe, kalle til liv, livsvirksomhet (noen eller noe som har vært (som) i søvn, dvale eller død)
1.1.1 
særlig i folketro
 mane til liv, mane frem (ved bønner, besvergelse, magiske handlinger e.l.)
; fremkalle ved maning
1.2 
få til å utfolde seg, gjøre seg gjeldende
; aktivere
1.3 
litterært, sjelden
 gjøre erotisk bevisst
2 
overført
 gjøre (åndelig) bevisst og aktiv
2.1 
(med maning, appell) kalle, drive, anspore (til noe)
2.2 
(med maning, appell, advarsel) bringe ut av (åndelig, moralsk) slapphetstilstand, likegyldighet, tankeløshet e.l.
; bringe til alvor og ettertanke, til å se situasjonen, sannheten i øynene, til å ta seg sammen
2.3 
i adjektivisk presens partisipp
 manende
; stimulerende
; inspirerende
2.4 
adjektivisk perfektum partisipp
 mest religion
 som (gjennom omvendelse) har begynt å tro, bekjenne seg til en religion
3 
overført
 fremkalle (en følelsesmessig reaksjon)
; volde
; bli årsak til
få (noen) til å våkne
EKSEMPLER
  • vekk meg i god tid
  • vekk meg klokken seks
  • bestille vekking
  • han ble vekket av bråket
SITATER
  • [disiplene] vekket [Jesus] og sa: Herre, frels! Vi går under!
     (Matt 8,25)
  • jeg vakte Hans og foer afsted
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 179)
  • midt paa natten, som han laa og sov, vækkede [han] faderen med frygtelige skrig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 27)
  • væk hende ikke, lad hende drømme
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 436)
  • en kopp kaffe skal nok vekke deg
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
  • det var vel mest for at jeg ikke skulle vekke resten av huset
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • hun dyttet til Lavrans, men ikke kraftig nok til at hun klarte å vekke ham
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • [hun gledet seg til] å bli vekket med kake og gaver på senga [på fødselsdagen]
     (Vigdis Hjorth Femten år 21 2022)
UTTRYKK
vekke opp
få til å våkne
  • det er synd å vekke ham opp av hans gode søvn
1.1 
overført
 bringe, kalle til liv, livsvirksomhet (noen eller noe som har vært (som) i søvn, dvale eller død)
SITATER
UTTRYKK
vekke en sovende bjørn
se bjørn
vekke opp
kalle til liv, aktivitet igjen
 | jf. oppvekke
  • vekke opp fra de døde
  • hvo vækker hævnens ånder af søvnen op?
     (Henrik Ibsen Catilina 93 1875)
  • da vekker han oss av søvne op, alt uti så sæle stunde
     (M.B. Landstads Kirkesalmebok (1926) nr. 640)
  • [hun] setter kapselen i [kaffe]maskinen, hører de dovne lydene idet den vekkes opp
     (Kathrine Nedrejord Forvandlinga 142 2018)
1.1.1 
særlig i folketro
 mane til liv, mane frem (ved bønner, besvergelse, magiske handlinger e.l.)
; fremkalle ved maning
SITATER
1.2 
få til å utfolde seg, gjøre seg gjeldende
; aktivere
EKSEMPLER
  • vekke noens slumrende evner
  • vekke appetitten
     | jf. appetittvekker
  • vekke noens interesse
SITATER
  • legemlig tarvelighed … vækker sjelens hunger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 8)
  • tillive har du vakt min ungdoms mod
     (Henrik Ibsen Catilina 64 1875)
  • hans sans [må] vekkes for de reelle musikalske verdier
     (Nationen 1934/237/3/7)
  • de lyse blå øynene hans vekker gamle minner
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • vekke hjelperen i henne
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • jeg ville ikke vekke en voldelig impuls i ham
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
1.3 
litterært, sjelden
 gjøre erotisk bevisst
EKSEMPEL
  • vekke en ung kvinne
overført
 gjøre (åndelig) bevisst og aktiv
 | jf. nyvakt
EKSEMPEL
  • vekke til syndserkjennelse
SITAT
2.1 
(med maning, appell) kalle, drive, anspore (til noe)
SITATER
  • Gud har selv til strid dig vakt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 121)
  • tænk, om jeg kunde vække dem [menneskene] til selverkendelse
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 125 1886)
  • så vil hun vekke ham til dåd
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)
2.2 
(med maning, appell, advarsel) bringe ut av (åndelig, moralsk) slapphetstilstand, likegyldighet, tankeløshet e.l.
; bringe til alvor og ettertanke, til å se situasjonen, sannheten i øynene, til å ta seg sammen
SITATER
  • det er sikkert, at jeg er bleven vakt! Ti hvor er jeg ikke unyttig og uduelig!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 283)
  • alt folket vil vi vække og samle til et
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 159 1872)
  • nu dages det, gubbe; dit folk er vakt
     (Henrik Ibsen Digte 3 1875)
  • fordum var vi sovere, så vaktes vi – og blev til lovere
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 188)
  • han [var] ikke det spor bedre enn de menneskene han ønsket å vekke
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
2.3 
i adjektivisk presens partisipp
 
vekkende
 manende
; stimulerende
; inspirerende
SITATER
  • aldrig se et fremmed menneske, som havde et vækkende ord at sige mig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 12 1882)
  • De har aldrig fåt leve noget rigtig vækkende igennem
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 101 1890)
  • Asbjørnsens eventyr øvede sin vækkende virkning ude blandt folket
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 260)
  • [hans prekener] fik ord for at være vækkende i denne tid
     (Alexander L. Kielland Fortuna 305 1884)
  • vekkende og befruktende virksomhet som musikkpedagog
     (Nationen 1931/250/2/5)
  • det er nettopp dette Jørn på en slik vekkende måte har minnet oss på
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)
2.4 
adjektivisk perfektum partisipp
 
vakt
 mest religion
 som (gjennom omvendelse) har begynt å tro, bekjenne seg til en religion
 | jf. omvendt, frelst, nyvakt og vekkelse
SITATER
  • du har kanske troet han var vakt
     (Jonas Lie Gaa paa! 323 1882)
  • hun blev vakt og religiøs
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 220 1917)
  • [de] ønsket ham til lykke som vakt kar
     (Per Mork Høstbrand 140 1918)
  • substantivert
     
    til hendes smaa opbyggelser kom vakte af begge retninger
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 28 1882)
  • [fru Hansen hadde] faat overtalt Helene til at bli med sig bort til en vakt familie som hadde besøk av en prædikant fra Kristiania
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 85 1918)
  • substantivert
     
    alene de vakte har himmerikets nøkler
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 47 1919)
overført
 fremkalle (en følelsesmessig reaksjon)
; volde
; bli årsak til
EKSEMPLER
  • vekke glede, begeistring, munterhet
  • vekke sympati
  • vekke oppmerksomhet
  • vekke bekymring
  • vekke motsigelse
SITATER
  • mangen ungersvends anstrængen vækker moro kun og latter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 513)
  • har jeg vakt misforståelse hos nogen, så må det tilgives
     (Henrik Ibsen De unges forbund 216 1874)
  • vække tvist
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 98 1873)
  • vække forargelse i menigheden
     (Henrik Ibsen Gengangere 37 1881)
  • disse hans forestillinger har De selv vakt og næret hos ham
     (Henrik Ibsen Gengangere 79 1881)
  • dette platte skriverhåndværk har altid vakt en kvalmende ulyst i mig
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 39 1886)
  • et har dog min mistænksomhed vakt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 83)
  • vække splid og uenighed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 242)
  • vække ønske om at faa flere blade … i trykken
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 281)
  • du vækker jo skandale
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 418)
  • rask har hun været til at vække hevn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 253)
  • hun vilde ikke vække ufred
     (Alexander L. Kielland Fortuna 175 1884)
  • vække mishag
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 262)
  • vække mistanke
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 234)
  • Ada forstod, at hun kunde vække kjærlighed hos unge mænd
     (Thomas Krag Ada Wilde 66 1896)
  • blide erindringer vækker det fra fjerne, svundne tider
     (Bernt Lie Mot Overmagt 175 1907)
  • vekke beundring
     (Nationen 1935/35/3/6)
  • dette greie og enkle forslag vil vekke stor tilfredshet
     (Arbeidet 1936/85/3/1)
  • en nidkjærhet som vakte udelt anerkjennelse
     (Nationen 1938/265/2/5)
  • hvert eneste nummer vakte sterkt bifall
     (Tidens Tegn 1938/148/10/1)
  • mystisk seiler vekker røre på danskekysten
     (Tidens Tegn 1938/195/1/1)
  • [jeg hadde valgt] å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt hos de mer initiativrike medlemmene
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
  • [begrepet] vekker assosiasjoner om en labil, ignorant masse som i perioden mellom de to store verdenskrigene lot seg forføre av demoniske ledere på gater og torv
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
UTTRYKK
vekke oppsikt
se oppsikt
vekke strid