Det Norske Akademis Ordbok

"ikke-tro"

74 treff

  • vantro

    verb nære vantro overfor ...
  • lykkespående

    adjektiv som gir en spådom om fremtidig lykke ...
  • halvintellektuell

    adjektiv (bare) delvis intellektuell ...
  • tossehode

    substantiv tåpelig person ...
  • vannflod

    substantiv stor vannmasse som lager oversvømmelse jf. flod, syndflod ...
  • naglemerke

    substantiv merke etter nagle (især i Kristi hender etter korsfestelsen) jf. naglegap, naglehull, naglesår ...
  • løsaktighet

    substantiv det å være løsaktig ...
  • filmhelt

    substantiv helt i en film, feiret filmskuespiller ...
  • pappagutt

    substantiv ung mann som lever flott på sin fars bekostning eller hjelpes frem til gode stillinger av ham ...
  • flauhet

    substantiv det å være flau, skamfull, noe som er flaut, banalt ...
  • varietésangerinne

    substantiv sangerinne som opptrer på varieté ...
  • buktalerkunst

    substantiv det å kunne buktale ...
  • glemsomhet

    substantiv det å være glemsom ...
  • stuepoet

    substantiv poet, dikter, lyriker som i diktningen er preget av lite kontakt med livet, verden utenfor hjemmet ...
  • matorgie

    substantiv utskeielse som består i at man spiser en overveldende mengde mat på én gang ...
  • supplikk

    substantiv søknad, bønn, begjæring (til myndighet, øvrighetsperson) jf. supplikant ...
  • massebevegelse

    substantiv (politisk) bevegelse som omfatter massen, de brede lag av folket, jf. folkebevegelse, tarmbevegelse i tykktarmen som er drivende i, avgjørende for avføringsprosessen jf...
  • viljesak

    substantiv sak, spørsmål, problem hvor det er viljen som det kommer an på jf. viljespørsmål ...
  • vonoms

    adverb i større grad enn man skulle vente, forhåpentlig ...
  • berømthet

    substantiv det å være berømt, person som er berømt (særlig gjennom omtale i massemediene) ...
  • barnepike

    substantiv hushjelp som passer småbarn, jf. pike, ung jente som passer små barn, jf. barnevakt, person (eller institusjon) som passer på, overvåker (noen eller noe) ...
  • ufordelaktig

    adjektiv ikke eller mindre fordelaktig ...
  • knipsk

    adjektiv avvisende, jf. skjelmsk, gjerrig, hånlig ...
  • narreri

    substantiv narraktig påfunn ...
  • partitur

    substantiv note til flerstemmig musikk med instrumentenes og ev. sangernes stemmer oppstilt under hverandre, takt for takt jf. korpartitur ...
  • storkors

    substantiv høyeste kors av en orden, person som bærer eller er tildelt storkors ...
  • hjemmefra

    adverb (bort, borte) fra hjemmet, hjemstedet, (med utgangspunkt) fra hjemmet, hjemstedet ...
  • innbille

    verb få til å tro (uten grunnlag i virkeligheten), ikke virkelig, som bare eksisterer i fantasien ha en falsk forestilling om (noe, især egne prestasjoner, egen betydning...
  • overtro

    substantiv tro på overnaturlige makter (vesener, ting) i strid med den herskende religiøse eller vitenskapelige oppfatning (særlig som levning fra tidligere tiders tro), altf...
  • beklage

    verb klage og sørge, uttale, føle medlidenhet med uttale at man er lei for, anse som beklagelig uttale sin misnøye, mishag (med, over)si seg lei for, misfornøyd...
  • kjølne

    verb gradvis bli kaldere, gradvis bli kjøligere gjøre kald ...
  • kulør

    substantiv (frisk, sterk) farge, stoff som gir farge, jf. sukkerkulør, enhver av korttypene spar, ruter, hjerter, kløver, spar (som trumffarge) politisk (retning) ...
  • pegasus

    substantiv (vinget hest som) symbol på diktning, (navn på) stjernebilde på den nordlige himmelen ...
  • økse

    verb hugge, banke med øks, som er hugget grovt til, jevnet til med øks bruke munn ...
  • fornuft

    substantiv evne til å tenke (og handle) riktig og logisk, uten å la seg styre av følelser, evne til å dra slutninger det som anses for å være riktig og logis...
  • fordømme

    verb dømme til evig straff (etter døden), til forskjell fra frelse, gi uttrykk for kritisk dom over jf. forbanne, ta avstand fra ...
  • kone

    substantiv (eldre eller moden) kvinne, (eldre eller moden) kvinne fra lavere samfunnslag jf. sammensetninger som portkone, konebåt, gift kvinnekvinne (husmor, matmor) som er eller har v&ae...
  • skryte

    verb frembringe en høy, skrikende, hikstende lyd, fremheve, rose (seg og sitt) på en overdreven måteomtale (noe(n)) svært rosende ...
  • trenge

    verb ha behov for, måtte ha jf. tiltrenge, ha, føle trang (til, etter) ...
  • vesle

    adjektiv som har (forholdsvis) ubetydelig størrelse eller omfang, lille, lille, lille ...
  • bevis

    substantiv faktum som fastslår gyldigheten av en påstand eller hypotese, eksempel, tilfelle som gir grunn til å trekke en (generell) slutning skriftlig bevitnelse jf. skolebevi...
  • katolsk

    adjektiv alminnelig, som gjelder, hører til, er typisk for Den katolske kirke, katolikker eller katolisismenunert til forskjell fra evangelisk-luthersk, reformert ...
  • nakke

    substantiv halsens ryggside (på menneske og (virvel)dyr), stykke fra denne kroppsdelen med påsittende kjøtt, avhugget stykke som er jevnet i kantene bakre del av noe, bakre d...
  • gni

    verb stryke (frem og tilbake) over noe med et visst trykk, frembringe ved å stryke og presse, skubbe seg (forlegent) stryke ...
  • pumpe

    verb løfte, suge, presse (væske eller luft) gjennom rør, kanal e.l. ved hjelp av pumpe, gi full størrelse og gjøre hard ved å fylle med luft e.l., t...
  • vis

    adjektiv klok og lærd, vis person, allvitende, som vitner om at noen forstår eller er informert om noe klok ...
  • blott

    adjektiv bar, bare, bare ...
  • skrift

    substantiv det å skrive (på en bestemt måte), jf. renskrift, skjønnskrift, (samling av) grafiske (f.eks. rissede, tegnede, trykte eller elektronisk fremstilte) tegn som...
  • katt

    substantiv dyr i kattefamilien med smidig kropp, godt nattsyn, god hørsel og klør som kan trekkes inn, især holdt som kjæledyr og for å jakte på rotter og m...
  • knytte

    verb binde, lage, slå knute på (noe), binde sammen, feste (bånd e.l.) ved å føre (den) gjennom løkke(r) og stramme, binde, feste (noe til noe annet ve...
  • råtten

    adjektiv som er i ferd med å gå i oppløsning ved visse kjemiske (gassutviklende) reaksjoner, som vitner om at noe er råttent, morken, som inneholder råtnende bes...
  • tro

    verb feste lit til, fortelle, meddele (noe til noen under forutsetning av at det blir holdt hemmelig) (uten å ha objektiv visshet) være overbevist om sannheten, riktigheten av ...
  • utenfor

    preposisjon, adverb på utsiden, yttersiden av (hus, bygning, inngang e.l.), foran, bortenfor, på den andre siden av (et angitt område, felt, en angitt grense), borte fra, ikke som del a...
  • vett

    substantiv evne til å tenke og forstå, (kald, beregnende) intelligens, vilje, evne til å forstå jf. skjønn, (praktisk) kunnskap ...
  • men

    konjunksjon og ...
  • tann

    substantiv emaljedekket bite- og tyggeredskap i munnen hos virveldyr, lignende organ hos virvelløse dyr, skarp bemerkning, markert bestemt standpunkt i innlegg, uttalelse e.l., gnagende, ...
  • åndelig

    adjektiv som hører, er knyttet til, gjelder bevissthetslivet, det indre liv, som ikke har fysisk form, som fremstår, oppfører seg (overfor noen) slik som en person av det s...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • snakke

    verb samtale, være bestemmende for det noen sier jf. småsnakke, konferere (med), sladre, jf. baksnakke, baktale, skravle, komme med tankeløse, lettvinte forslag, p&ari...
  • sann

    adjektiv (som er) i overensstemmelse med virkeligheten, passende, naturtro jf. faktisk, virkelig, virkeligskikkelig, oppriktig ...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • vilje

    substantiv bud, styrende kraft eller myndighet i en persons liv, (nasjons, samfunnsklasses, sosial gruppes) ønske, mening, krav (i en bestemt sak) (medfødt, naturlig) drivkraft, tr...
  • vinne

    verb gjøre, utføre, fullføre (arbeid, verk), frembringe ved en bestemt prosess, jf. gjenvinne, greie, klare, makte, orke (å gjøre eller utføre no...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • ren

    adjektiv ikke skitten, tilsmusset, flekkete e.l., ikke forurenset, som det ikke er skrevet, malt e.l. på, fri (for), som man ikke besmittes, blir uren av ublandet, raseren, som fremtrer ...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • en

    determinativ (kvantor) (tradisjonelt: tallord og ubestemt artikkel), pronomen (ubestemt) hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 74 av 74 totalt