Det Norske Akademis Ordbok

beklage

beklage 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeklaget, beklaget, beklagelse
preteritum
beklaget
perfektum partisipp
beklaget
verbalsubstantiv
beklagelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekla:´gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk beklagen; av be- og klagen; se klage; se også beklagelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
foreldet
 klage og sørge
; jamre
1.1 
nå sjelden
 uttale, føle medlidenhet med
; ynkes over
; synes synd på
2 
uttale at man er lei for
; be om unnskyldning for
2.1 
muntlig
 anse som beklagelig
3 
uttale sin misnøye, mishag (med, over)
3.1 
refleksivt
 si seg lei for, misfornøyd med
1 
foreldet
 klage og sørge
; jamre
1.1 
nå sjelden
 uttale, føle medlidenhet med
; ynkes over
; synes synd på
EKSEMPLER
  • han er meget å beklage
  • de beklaget vår hjelpeløse stilling
SITAT
  • [de] forundrede sig over hendes forsvinden, tabte sig i formodninger, beklagede hende og – glemte hende
     (M.C. Hansen Noveller 41)
2 
uttale at man er lei for
; be om unnskyldning for
EKSEMPLER
  • beklage det inntrufne
  • det er bare å beklage
  • beklager forsinkelsen
  • riste beklagende på hodet
SITATER
  • jeg beklager, at det ikke stod i min magt at forhindre disse natlige excesser
     (Henrik Ibsen En folkefiende 190 1882)
  • rettstjeneren slår beklagende ut med hendene
     (Axel Kielland La oss se på saken ... 207 1958)
  • jeg beklager at jeg ikke har ringt før
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • [sykepleieren] sa vennlig, men bestemt: «Jeg beklager, men visittiden er over nå …»
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
2.1 
muntlig
 anse som beklagelig
EKSEMPEL
  • jeg beklager at uttalelsen min er blitt oppfattet som støtende
3 
uttale sin misnøye, mishag (med, over)
SITAT
  • jeg er den første til å beklage at han er gal
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
3.1 
refleksivt
 
beklage seg
 si seg lei for, misfornøyd med
EKSEMPEL
  • de beklaget seg sterkt over den sene saksbehandlingen
SITATER
  • tro ikke at jeg beklager mig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 86 1874)
  • forresten må du ikke tro, det er min hustru, jeg beklager mig over
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 91 1896)
  • kjæmp din kamp i taushed, og beklag dig ikke til nogen
     (Vilhelm Krag Livet en leg 132 1901)
  • han tok på seg frakken og beklaget seg overfor Nina at han måtte gå så tidlig
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)