ville
verb
MODERAT BOKMÅLvil, villet, villet, villing 
presens
vil
preteritum
villet
perfektum partisipp
villet
verbalsubstantiv
villing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`l:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt villa
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
lede(s), føre(s) vill
; (få til å) komme på gale veier
SITAT
-
han var blit vildet, saa han hadde raaket ut i myr og ulænde
1.1
refleksivt
ville seg
,
villes
forville seg
; gå seg vill
; miste den rette vei
SITATER
-
naar I i mulm og mørke ofte vildes, [den gamle] efter ledestjernen trygt mon’ gaa
-
hun gik i ring i sine egne fotspor, en trang ring forat ikke sneen skulde fylde sporene saa hun vildet sig væk
2
foreldet
fare, flakke, drive (vilt) omkring, uten å ha hjem, fast
tilholdssted
SITAT
-
Hans Jæger … denne villende fugl som aldri hadde hatt noe rede(Dagbladet 1933/12/8/5)