Det Norske Akademis Ordbok

fornuft

fornuft 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fornuften
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fornuften
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårnu´ft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vornuft, gammelhøytysk firnumft 'det å fornemme'; se fornemme
BETYDNING OG BRUK
1 
evne til å tenke (og handle) riktig og logisk, uten å la seg styre av følelser
; forstand
; sunn dømmekraft
EKSEMPLER
  • ha sunn fornuft
  • bruke sin fornuft
  • stole på sin fornuft
SITATER
  • De begynder at få fornuftens brug igen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 80 1874)
  • det blir en rus i elskov, duft, som høit gaar over min fornuft
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 31 1919)
  • hvis ikke fornuften kan hjelpe meg, går jeg berserk og raser ut
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
UTTRYKK
ta fornuften fangen
se fange
1.1 
filosofi
 evne til å dra slutninger
; begrepsmessig, logisk tenkning
 | til forskjell fra sansning, tro, fantasi, intuisjon
EKSEMPLER
  • den rene objektive fornuft
  • Kants kritikk av den rene fornuft
  • under den franske revolusjon reiste man altere for fornuften
  • tro og fornuft
SITATER
  • den absolute fornuft afgik ved døden iaftes kl. 11
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 176)
  • jeg kan da ikke tro imod al fornuft!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 110 1896)
  • i sin begrunnelse for sildeksportloven nevner statsråd Oftedal at man i regelen ikke når frem ved en blott og bar appel til fornuften og frivilligheten
     (Tidens Tegn 1930/2/2/6)
  • [affæren med den gifte kollegaen] var Lises hevn, hennes protest mot den rene fornuften, mot det rasjonelle i alle ting
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten 65 1992)
  • man tenkte at de politiske og praktiske prinsippene kunne støtte seg på en felles natur og en allmennmenneskelig fornuft
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 12 2012)
2 
det som anses for å være riktig og logisk
; det som det er sunn sans i
 | jf. vett, snusfornuft, forstand, klokskap
EKSEMPLER
  • det er ikke fornuft i slikt
  • preke, snakke fornuft for noen
  • ta imot fornuft
     | ta imot gode råd
  • ta til fornuft(en)
SITATER
  • hvor længe vil du rase mod fornuften
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 7)
     | til Henrik Wergeland
  • [jeg] tør tro du er kommen til fornuft, at du afstår fra dine vildfarelser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 384 1873)
  • saa stor min lyst end var til at se Sigrid, saa tok jeg dog fornuften fangen
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 95)
  • vi snakker fornuft, aldri annet enn fornuft. Vi snakker som om det ufornuftige ikke eksisterer
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)