Det Norske Akademis Ordbok

supplikk

supplikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; supplikken, supplikker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
supplikken
ubestemt form flertall
supplikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[supli´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk supplique, til latin supplicare; se supplisere; jf. tysk Supplik
BETYDNING OG BRUK
foreldet, eller arkaiserende om eldre forhold
 søknad, bønn, begjæring (til myndighet, øvrighetsperson)
; bønnskrift
 | jf. supplikant
SITATER
  • De kan ikke tro, hvilken mængde suplikker af lignende indhold mig godtfolk skikker
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 252)
  • den norske adel og lagmennene … la frem en supplikk for tronfølgeren
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene IV 173 Sverre Steen 1935)
  • alle i riket hadde rett til å komme med en supplikk. Supplikken kunne inneholde klager eller bønner
     (Toril Brekke Bergskatt 125 2004)
  • han leverte sin supplikk til kongen
     (Kurt Aust Kongefrykt 387 2004)