Det Norske Akademis Ordbok

vantro

Likt stavede oppslagsord
vantro 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av tro
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke tror (på påstand e.l.)
; tvilende
; skeptisk
SITATER
  • [man syntes] pludselig slet ikke saa vantro eller saa uvillige til at støtte sagen
     (Jonas Lie Faste Forland 112 1899)
  • «[etter det] var hun ven med dig», spurte fruen vantro
     (Sigrid Undset Kransen 268 1920)
  • vi stirret vantro på avisbildene av mordstedet på Manhattan
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
1.1 
om uttrykk e.l.
 som vitner om tvil, skepsis
EKSEMPEL
  • et vantro blikk
SITATER
  • et vantro smil
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 47 1892)
  • Erland tar seg til hjertet, åpner munnen i et vantro gisp og ruller med øynene
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
2 
ikke-troende
 | til forskjell fra troende
EKSEMPEL
  • omvende de vantro
SITATER
  • Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt!»
     (Matt 17,17)
  • vær ikke vantro, men troende!
     (Joh 20,27)
  • se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud
     (Hebr 3,12)
  • i vantro sjel sig angst og pinsler snoe
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 210)
  • den vantro Thomas
     (Gabriel Scott Sommeren 173 1941)
  • substantivert
     
    hr. Johannes var en vantro bundet navnlig av de franske encyklopædisters vranglære
     (Bernt Lie Mot Overmagt 172 1907)
     | fritenker
  • substantivert
     
    de vantros skjebne på den ytterste dag
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)