Det Norske Akademis Ordbok

knipsk

knipsk 
adjektiv
BØYNINGknipsk
UTTALE[knipsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk knipsk 'gjerrig', beslektet med knepen, knipe
BETYDNING OG BRUK
1 
om kvinne overfor mann eller menn
 avvisende
; snerpete
 | jf. skjelmsk
EKSEMPEL
  • knipske piker
SITAT
  • lille, dumme kusine som er så knipsk, lo han og tok seg til rette til hektene sprang, og det kom en stor flenge i kjolelivet mitt
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 100 1999)
2 
gjerrig
; påholden
SITATER
  • på grunn av … knipsk sparsomhet eller trege rutiner hadde det vært kolmørkt her inne da han kom
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • kjerringa på Valkola … er så knipsk at ikke engang en lort får gå til spille
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • jeg er verken knipsk eller knølen
     (Jon Michelet Blodige strender 29 2015)
3 
foreldet
 hånlig
; spotsk
SITAT
  • «Jeg kan ikke tro,» sagde svenden knibsk, «at det skulde skjæmme hans vogn at den rige madam Ruyter kjøres i den»
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 12 1870)