innbille
verb
MODERAT BOKMÅLinnbilte, innbilt, innbilning 
preteritum
innbilte
perfektum partisipp
innbilt
verbalsubstantiv
innbilning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk inbilden, tysk einbilden; av henholdsvis in og ein 'inn' og bilden 'danne', avledet av Bild 'bilde'; se også bille inn og innbilning
BETYDNING OG BRUK
1
få til å tro (uten grunnlag i virkeligheten)
SITATER
-
hvad vover du at ville indbilde mig!
-
det er bare noget du staar og indbilder dig
-
sjeldeningen har fortalt meg om [erfaringene som pårørende], at jeg ville bli hysterisk, innbille på meg en diagnose som minner om [den sykes](Marte Spurkland Pappas runer 282 2019)| jf. skryte på seg
1.1
som adjektiv i presens partisipp
innbilt
ikke virkelig
EKSEMPEL
-
en innbilt fare
UTTRYKK
innbilt svangerskap
se svangerskap
1.2
som bare eksisterer i fantasien
SITATER
-
indbildte forgåelser
-
denne indbildte lykke, – denne lykkedrøm
2
refleksivt
innbille seg
ha en falsk forestilling om (noe, især egne prestasjoner,
egen betydning)
EKSEMPLER
-
det har virkelig skjedd, det er ikke noe jeg innbiller meg
-
han innbiller seg at han er en stor maler
-
hva er det du innbiller deg?| du må ikke tro du kan tillate deg å …
2.1
tenke seg
; formode
EKSEMPEL
-
jeg innbiller meg at jeg skal klare oppgaven vel så godt som han
SITAT
-
i halvsøvne kan jeg innbille meg at jeg har det på samme måte som et dyr i hiet sitt(Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 257 2022)