Det Norske Akademis Ordbok

berømthet

berømthet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; berømtheten, berømtheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
berømtheten
ubestemt form flertall
berømtheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av berømt med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å være berømt
EKSEMPEL
  • hennes berømthet strekker seg helt til Kina
2 
muntlig
 person som er berømt (særlig gjennom omtale i massemediene)
; kjendis
EKSEMPEL
  • det vrimlet av berømtheter på premierefesten
SITATER
  • overført
     
    selv slike berømtheter som Queen Mary, det britiske kjempeskip, har vært innom [koralløya] for bunkring og reparasjon
     (Verdens Gang 16.07.1945/8/4)
  • du ville ikke tro det om noen … kom bort til deg og sa du var en stor berømthet
     (Jan Kjærstad Forføreren 69 1993)
  • [jeg] leser navnene på noen av berømthetene som har besøkt baren
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • berømthetene har gjort kafeen [Florian] berømt
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 325 1997)
  • berømthetenes profesjonelle ro
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 71 1998)
  • autografjegerne [var] opptatt av å få berømtheters navn i sin bok
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 25 2000)