MODERAT BOKMÅLskrøt, skrytt, skryting 
preteritum
skrøt
perfektum partisipp
skrytt
verbalsubstantiv
skryting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schruten 'snorke, puste'
BETYDNING OG BRUK
1
om esel
frembringe en høy, skrikende, hikstende lyd
SITATER
-
mennesker roper, barn gråter, esler skryter
-
[eselet] som i Æsops fabler tjuvlånte et løveskinn og lurte både dyr og mennesker, inntil det i overmot ga seg til å skryte og dermed røpet seg
-
skrytingen fra Charlottes esel(Alexander Leborg På vandring uten esel i Cevennene 86 2019)
2
fremheve, rose (seg og sitt) på en overdreven måte
; prale
; braute
EKSEMPLER
-
ikke for å skryte, men …
-
han er svær, fæl til å skryte
-
skryte av egne prestasjoner
SITATER
-
jeg frygter, at du skryder, naar om magt din tale lyder
-
lad os ikke skryde. Vi er gået tilagters i de senere år
-
jeg skal uden at skryde sige dig, at jeg er saa stærk, at ingen tør byde sig
-
skryde af sine venner og forbindelser
-
naturligvis skrytte han med brevet
-
hun skrøt aldri av at hun gjorde det godt på prøver
-
en skal ikke skryte av egne arbeider, det bør overlates til andre
UTTRYKK
skryte på seg
gjennom eget skryt la andre få vite (noe som ofte ikke
er i overensstemmelse med sannheten)
-
Dagens Næringsliv har en [spalte] som heter «på nattbordet», der kjentfolk skryter på seg lesestoff de visstnok fordøyer på sengekanten(VG 05.11.1996/38)
-
sjelden, om andredet er ikke jeg som går rundt og skryter på kjærestene mine magiske cowboystøvler(Linn Ullmann Før du sovner 140 1998)
-
jeg vil helst ikke tro det om ham, at han skryter på seg turer han aldri har vært på(Marit Opeide Øyeblikk av øst 257 2008)
-
da Vallen skrøt på seg erfaring til sjøs, lo man i familien(Tore Rem Sin egen herre 49 2009)
2.1
omtale (noe(n)) svært rosende
EKSEMPLER
-
dette var ikke mye å skryte av
-
hun skryter uhemmet av barna sine
-
jeg må nesten få skryte litt av ribben, for den ble ganske god
SITATER
-
[han] skrøt av sin punsch
-
Groruddalen har … aldri hatt det viktigste; et fotballag å skryte av og heie på
UTTRYKK
skryte opp
søke å gjøre (noe) flottere enn det er ved skryt
| jf. oppskrytt
-
[middelmådigheter] blir skrytt op til det utrolige(Dagbladet 1938/235/4/3)