Det Norske Akademis Ordbok

storkors

storkors 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
høyeste kors av en orden
SITATER
  • den gamle mann … hadde æreslegionens storkors, og dette forskåner bæreren for forhør for øvrigheten
     (A-magasinet 06.04.1929/2)
  • du har … alt storkors, så hvad skal familien med mere?
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 66 1938)
  • Munch får storkorset av St. Olavs orden
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 458 1996)
  • kronprinsen har trukket i hærens blå gallauniform iført storkorset av St. Olavs Orden
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 373 2022)
2 
metonymisk
 person som bærer eller er tildelt storkors
SITATER
  • Georg Friedrich Adeler, kammerherre og storkors, eller som det forhen kaldtes, ridder af Dannebrog
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 40)
  • Henrik Ibsen og Jakob Sverdrup er blevne storkors sammen
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 311 (1893))
  • dere kunde da ikke tro at han hadde levet som et storkors bestandig lel?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 178)
  • Werlauff … ble storkors af Olafsordenen
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 75 1917)