Det Norske Akademis Ordbok

kulør

kulør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kuløren, kulører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuløren
ubestemt form flertall
kulører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kulø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk couleur, av latin color (genitiv coloris)
BETYDNING OG BRUK
1 
(frisk, sterk) farge
SITATER
  • [et] gemak af guld og deilige kulører
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 234 1916)
  • somme [hus] har endda to kolorer
     (Gabriel Scott Kilden 14 1918)
  • faa den rette smak og kulør paa fattigmand og saft
     (Peter Egge Inde i Fjordene 188 1920)
  • hans haar [var] blevet tyndere, og den blonde kulør var meget fortrængt af den hvide
     (Thomas Krag Ada Wilde 232 1896)
  • ansiktsfargen hadde fått mer normal kulør
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • overført
     
    han er så forbannet hellig at til og med presten er for lys i kuløren for ham
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 76 1931)
UTTRYKK
miste sin kulør
miste sin naturlige, friske ansiktsfarge
; bli blek
være i kulør
overført
 være i (godt) humør, i godlag
sette kulør på
sette farge på, pynte på, opplive (særlig en fremstilling) med livlige, kraftige enkeltheter
2 
stoff som gir farge
; farge
 | jf. sukkerkulør
SITAT
3 
kortspill
 enhver av korttypene spar, ruter, hjerter, kløver
; farge
UTTRYKK
bekjenne kulør
se bekjenne
3.1 
i l’hombre
 spar (som trumffarge)
4 
overført, litterært
 politisk (retning)
; farge
SITATER
  • avisene av alle politiske kulører
     (Tidens Tegn 1935/172/2/3)
  • mimrende har [de] bekjent kulør: Nu må De endelig ikke tro jeg er kommunist …
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 180 1976)
     | fra artikkelen «Varulvene» (1958)
  • småkunstnere av den rette politiske kulør
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)