Det Norske Akademis Ordbok

narreri

narreri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; narreriet, narrerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
narreriet
ubestemt form flertall
narrerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`r:əri], [narəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av narre med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
narraktig påfunn
; sludder
; tøv
SITATER
  • «Hvad skal nu det narreri være til?» spurgte risen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 67 1879)
  • men er der livskraft i vort Norges bringe – og uden det er resten narrerier
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 177)
  • nesten hvert ord hun sier er løgn, latter og narrerier
     (Gunnar Bull Gundersen Min reise til Egypt 0101 1970)
  • ikke tro på reklamene i … ukebladene. Det er bare narreri
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • sjøormen i Loch Ness, finnes den eller er den bare narreri?
     (Tove Nilsen G for Georg 50 1997)
UTTRYKK
på narreri
(for å lure noen) for spøk
  • med dialektal form
     
    han leverte det [dvs. munnspillet] straks og forklarte at han bare hadde tat det paa narri
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 236 1913)
  • med dialektal form
     
    her nord var det vaar paa narri
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 14 1923)
  • en av Æsops fabler handler om en mann som gang på gang ropte ulv på narreri
     (Nordlandsposten 22.01.1983/2)