Det Norske Akademis Ordbok

vett

Likt stavede oppslagsord
vett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vettet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vettet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vet:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vit, verbalsubstantiv til víta; se vite; tilsvarer dansk vid; se vidd; beslektet med vits
BETYDNING OG BRUK
1 
evne til å tenke og forstå
; (sunn) forstand
; fornuft
 | jf. skjønn
EKSEMPLER
  • ha godt vett
  • bruke vettet
  • mangle vett
  • mot i brystet, vett i pannen
     | begynnelse på sang av Johan Nicolaysen (1847–1929); jf. mot
SITATER
  • vettet kommer med væxten
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 45)
  • det er vondt, naar vettet vanter
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 218 1879)
  • da voxed marv i armen og vet bag pandehud
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 18)
  • der er ingen gradation imellem dem i vet eller kundskaber
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 374)
  • en stund fik jeg det paa mig med en styg rædsel, saa det holdt paa at rape for vettet
     (Jonas Lie Rutland 244 1880)
  • det hænder jo sommetider, at lykken er bedre end vettet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 214 1903)
  • dialektalt
     
    handelsvittet havde de havt, det som gaar fremfor alslags vit
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 220 1916)
  • den bringer vel vettet som vettet har
     (Knut Hamsun Munken Vendt 330 1902)
  • nei saa maatte Isak bruke vet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 39 1917)
  • eiet hun ikke vet og forstand!
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 29 1917)
  • for meget vett har jeg aldrig trodd at denne gutten var hjemsøkt med
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 170 1925)
  • armingen vantet noget paa vettet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 289 1925)
  • han sa, at gutten kunde ikke snakke anderledes, end vettet var til
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 97 1909)
  • det var ikke vett i at gaa ut med taugbaaten
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 96)
  • du snakker som du har vett til, ropte han
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 133 1929)
  • min gamle [hund] hadde ikke så meget vett at den klarte [å oppfatte] det
     (Morgenbladet 1934/89/6/6)
  • han mangler vett i skolten
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • han [prøver] å holde på vettet i den emosjonelle og turbulente verden han befinner seg i
     (Trønder-Avisa 06.09.2004/35)
  • barn … må ha vett når voksne har mistet sitt
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
UTTRYKK
ta til vettet
(begynne å) bruke sin tenkeevne, forstand
; handle fornuftig
  • de [måtte] ta til vettet, de som hadde det
     (Einar Gerhardsen Unge år 278 1974)
  • jf.
     
    den faar bruke vettet som har det
     (Indtrøndelagen 04.05.1917/1)
  • snart kunne de vel begynne å grille i januar … om ikke verden tok til vettet snart og sluttet å spy sivilisasjonens avgasser ut i atmosfæren
     (Gert Nygårdshaug Eclipse i mai 118 2015)
miste vettet
miste forstanden
  • jeg mener gutten mister det lille vette, han har
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 13)
  • har du aldeles mist’ vetet?
     (Hans E. Kinck Driftekaren 64 1908)
  • tynnølet … hadde fått faren til å miste vettet og pisse innendørs
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
gå/være fra vettet
gå/være fra forstanden
  • har du gått fra vettet?
  • gå fra vett og forstand
  • nu kunde han ikke tro andet end at han var gaaet fra det vesle vettet han havde havt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 13)
  • jeg mener, du går fra vettet, jeg
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 89)
  • disse maalstrævere tage nu snart paa at gaa fra baade vet og samling
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid II 271)
  • jeg tror du er fra vettet. Ta deg sammen nå
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
drive fra vettet
gjøre gal
når vinen/ølet går inn, går vettet ut
ordtak
 | jf. vin, øl
  • jf.
     
    der drikken går inn, går vettet ut
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 223 1939)
skremme vettet av
gjøre fryktelig redd, skremt
 | jf. skremme vannet av, vettskremme
  • alt sterkt, guttaktig skremte vettet av meg
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 7 1988)
  • brå, høye lyder skremmer vettet av meg
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 440)
  • tanken på et barn skremmer vettet av meg
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • jeg hadde skremt vettet av den stakkars mannen
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
kjede vettet av (seg/noen)
kjede (seg, noen) fryktelig
  • han får seg ikke til å løse oppgaver for å lære nye verb og pronomen og preposisjoner. Det kjeder vettet av ham
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • hun holdt på å kjede vettet av meg
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
lufte vettet
se lufte
1.1 
sjelden
 (kald, beregnende) intelligens
; skarpsindighet
SITAT
  • i veiløse uskylds lyst er ei gift; men naar vet sig iiskoldt vil blande med brunst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 266)
1.2 
sjelden
 vilje, evne til å forstå
SITAT
  • fred på jorden og frihet for folk og riker bygd på et nytt og bedre vett
     (Herman Wildenvey Filomele 27 1946)
2 
(praktisk) kunnskap
; forståelse
; innsikt
; forstand
SITAT
  • der skal et eget vet til det [å bedømme skog og drive tømmer] ogsaa
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 120 1865)
UTTRYKK
ha vett på
ha greie, forstand på
  • Gønner havde ikke vet og forstand paa, hvad guldet var værdt
     (Peter Egge Trøndere 8 1898)
  • du har ikke spor af vet paa penge, det er det sørgelige
     (Sfinx Vi og Voreses 173 1899)
  • [jeg har] ikke vett på den slags forretninger
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
ha vett til/på
ha forstand (nok) til (å tenke eller handle på en bestemt måte)
  • småbarn har ikke vett på å passe seg i trafikken
  • kalvene, stakkar, havde ikke vet paa at være rædde
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 451 1903)
  • [hun hadde] ikke hat vett til at blyges
     (Sigrid Undset Husfrue 135 1921)
  • hadde Haftorssønnerne hat vett til at fare stilt endda en stund
     (Sigrid Undset Husfrue 385 1921)
  • Frida hadde vett på å tie stille
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • en flue lå med seks bein i været i karmen. Hadde ikke hatt vett til å komme seg vekk fra varmen
     (Jo Nesbø Marekors 10 2003)
sette/riste/banke vett i
(iherdig) forsøke å få til å forstå
; formane
 | jf. riste inn, banke noe inn i noen
  • lidt vet maa jeg sætte i dig, ellers kan du ikke vide at agte dig!
     (Jonas Lie Gaa paa! 121 1882)
  • du må riste litt vett i hodet mitt
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
gi seg vett på
dialektalt
 være klar over
; være sikker på
  • gi deg vett på det!
  • du skal gi dig vet paa at det var snestorm
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 53 1917)
  • jeg skal ikke sætte min fot indenfor dette hus mere, det kan du gi dig vet paa
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 138 1915)
ut av von og vett
se von